NOVEMBERLESING

• Mattis Øybø - Alle ting skinner (6) / 25.11.08-30.11.08
• Jan Wiese - Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede (5) / 23.11.08-24.11.08
• Albert Camus - Pesten (5-) / 16.11.08-23.11.08

Alle ting skinner: Otto er familiefar og historiker på Blindern, bor på Bislett og har fire barn. Dette året er det ekstremt mye snø. Det oppstår krisetilstander i Oslo da strømmen plutselig går. Det er snakk om terrorisme og det er 32 kuldegrader ute. Alle må klare seg uten strøm og elektriske hjelpemidler. Otto holder en forelesningsrekke på universitetet om sammenhengen mellom revolusjonære teori og praksis, med utgangspunkt i gruppa ”Rote Armee Fraktion”. ”Vi er maskinen, maskinen er oss”, men stemmer det? Morgenbladet sier om boka at det er ”tenkning i romanform”. Men ”tenkningen” blir trukket ned på et nivå hvor det er flott for oss vanlige mennesker å følge med også. Jeg kan virkelig kjenne meg igjen i de små hverdagslige scenene i boka til tross for at det utenfor vinduet på Bislett er 32 kuldegrader og terrorisme i sving.

Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede: Så vidt jeg har sett, etter en meget kjapp undersøkelse på nettet, har denne boken bare fått strålende kritikker. Særlig er alle henrykt over det vakre språket. Og det er fortjent, kan jeg konstatere etter å ha lest boka. Jeg sitter likevel igjen med en del ubesvarte spørsmål og følelsen av at det kanskje er noen tråder i fortellingen jeg ikke har fått med meg. God nok grunn til å lese boka om igjen om ikke så alt for lenge tror jeg. Da får jeg kanskje også bort følelsen av at forfatteren har tatt noen snarveier i historien. For hvordan gikk det egentlig til at bibliotekaren fikk så lekende lett tak i historien bak det mystiske bildet?

Pesten: Dette har vært mitt første møte med Camus, og jeg må si at det gikk overraskende bra. Språket er lett og direkte, men fullt av innhold. Handlingen utspiller seg i Algerie, der en pestepidemi bryter ut og byen stenges. Camus viser hvordan mennesker på godt og vondt takler en krise av denne størrelsen, og på slutten av boka konkluderer fortelleren med at ”det er mer hos mennesker å beundre enn å forakte”.