Vårt litterære genom

Better Book Titles

Det har visst gått en stund - men nå er eksamen unnagjort og det er lov å lese skjønnlitteratur igjen!
Dette er kanskje gamle nyheter, men som sagt har jeg ikke fulgt med på så mye som skjer utenfor lesesalen de siste månedene. Oppdaget hvertfall plutselig denne morsomme siden her: Better Book Titles

Noen av mine favoritter så langt:

Rhonda Byrne - The Power

William Golding - Lord of the Flies

Italo Calvino - If on a winter's night a traveler

Fitzgerald - The Great Gatsby

Margaret Atwood - The Handmaid's Tale

Sophocles - Kong Oidipus

God påske!

Det er påske! Og jeg liker påsken godt. Påsken er skillet mellom vintersko og småsko - mellom vinter og vår. For mange er denne tiden er av de viktigste religiøse høytidenen i løpet av året. Det er det ikke for meg, men jeg tenkte likevel at jeg skulle dele en liten lignelse - ikke fra Bibelen direkte, men fra Enquists Kaptein Nemos bibliotek.

"Jeg kom på lignelsen fra Johannesbrevet i Det nye testamentet, et av de stedene Sven Hedman og jeg fant den natten i Bibelen.
Lignelsen er denne. Det er Jesus som forteller lignelsen om eselet og den tomme hunningkrukken.
Eselet Tussi, forteller Jesus disiplene, skulle fylle år, og for å glede eselet kom eselets to venner, Nasse Nøff og Ole Brumm, de kom på å gi hver sin fødselsdagspresang til Tussi, som var ganske fåmælt og tankefull og ote sukket tungt. Derfor kjøpte grisen Nasse Nøff en ballong, og Ole Brumm kjøpte en krukke honning til sin gode venn. På veien til Tussi ble imidlertid Ole Brumm sulten, og smakte på honningen, som var meget god; og før han var kommet frem, var honningkrukken tom. Nasse Nøff løp ivrig ved hans side med ballongen i armene, men snublet plutselig og falt, så ballongen sprakk og bare ble til en fille.
Da de kom fram, hadde de bare en tom honningkrukke og en sprukken ballongbit.
Da de overrakte presangen, fortalte de to vennene skamfullt til eselet Tussi hva som hadde hendt. Tussi betraktet en stund presangen med sitt vanlige, sørgmodige blikk, og de to vennene visste ikke sine arme råd av sorg og skam. Med da tok eselet ballongfillen og la den i krukken. Og så tok Tussi, etter en tids ettertenksomhet, ballongresten på ny, ut av krukken. Og så la eselet restene oppi igjen. Dette, sa eselet Tussi så med glede til sine venner, er en meget praktisk krukke å ha saker og ting i. Og denne ballongfillen er en ting å ha i denne praktiske krukken.
Og de forstod plutselig at det som de hadde trodd var ingenting, nå var noe, og de ble meget glade.
Det var lignelsen om elset og honningkrukken. Man får seg en smell, men ingenting er ubotelig. Man beholder det som gjorde vondt, og så er det mer verdt enn lykken.
Slik var det med Bibelen. Man kunne finne, om man bare lette. Og da hjelper det en over det som er vanskelig. Alltid er man jo en tom krukke, eller fillete ballong, hvilket kan være meget verdifullt, fortalte Jesus sine disipler."  

Kur mot tomme vegger (og fulle lommebøker)

Har du fått med deg de fantastisk kule Postertext-plakatene? Jeg har siklet på dem i flere måneder nå - i påvente av at de skal shippe til flere land enn Canada, USA og England.
Plakatene viser en kjent scene fra en bok, og deler av, eller hele teksten brukes til å fremstille scenen.

På nettsiden deres kan du se alle de ulike plakatene som selges. Her finner du blant annet The Great Gatsby, The Metamorphosis, Jane Eyre, Crime and Punishment og Alice's adventures in wonderland. Og de jobber stadig med nye. Dessuten har de en blogg, med mye spennende stoff.

Foreløpig er jeg veldig begeistret for The War of the Worlds-plakaten, og skulle mer enn gjerne hatt den på veggen:

De papirløse - Maria Amelie

"Mennesket kan være så bra det bare vil, det, og likevel ikke bli anerkjent."

I går var jeg på støttemarkeringen for Maria Amelie, som så mange andre rundt om i landet. Janke kom med en appell på Østlandssendingen, og oppfordrer bokbloggere til å blogge om boka Ulovlig Norsk. Etter markeringen tok jeg en tur på biblioteket. Tenkte jeg kunne finne noen novellesamlinger til årets utfordring. Helt tilfeldig plukket jeg ut og bladde gjennom noen bøker, og fant denne lille teksten: 

• Fra Flyktningesamtaler – om Passets Betydning av Bertolt Brecht

Det passet så bra at jeg må sitere noen avsnitt.


”Ziffel: Dette ølet er ikke noe øl – men det jevner seg ut ved at sigarene ikke er noen sigarer. Passet, derimot, det må være et ordentlig pass for at de skal slippe inn i ladet.

Kalle: Passet er menneskets edleste del, og det blir heller ikke til like lett som et menneske gjør. Mennesker kan bli til overalt – på lettsindigste måte, og uten noen virkelig grunn. Det går ikke med passet, men derfor blir det også anerkjent når det er i orden. Mennesket kan være så bra det bare vil, det, og likevel ikke bli anerkjent.

Ziffel: Mennesket er egentlig bare en mekanisk bærer av et pass. Man stikker passet i brystlommen på det, akkurat som man deponerer en aksjeportefølje i en safe. Safen har ikke noen verdi i seg selv, men den inneholder verdigjenstander.

Kalle: Og likevel kan man påstå at mennesket på sett og vis er nødvendig for passet. Passet er hovedsaken, det er klart, men uten det mennesket som hører til, ville passet ikke være mulig, eller i hvert fall ikke komplett.”

Knirk skriver omtale av boka til Maria Amelie her.
Les mer på Amnesty sine nettsider her, og signer oppropet.
Ta også en titt på siden til kampanjen Ingen mennesker er ulovlige

52 noveller

Bai, på Boklesebloggen min, har bestemt seg for å lese 52 noveller på 52 uker. Som den ekstremt dårlige novelleleseren jeg er kaster jeg med meg, med et foreløpig åpent sinn.

Det fine med noveller, som det har blitt poengtert på flere av bloggene, er at de hver for seg ikke tar så lang tid å lese. Så får du ikke lest en novelle den ene uka, så tar du det fort igjen ved å lese to den neste.
Eller - finner du ut at du gjerne skulle vært med på novellelesingen litt utpå nyåret så er det bare å slenge seg på - du rekker nok å ta igjen oss andre =)

Årskavalkade

En liten gjennomgang av noen av årets bøker som har satt spor etter seg - på en eller annen måte.

via http://libraryland.tumblr.com/

Årets overraskelse: Jurassic Park – Michael Crichton. Spennende, spennende, spennende.
”Jeg har ikke hatt noe særlig forhold til Jurassic Park. Litt for ung til at jeg dro på kino da den ble en publikumsuksess i 1993, og litt for pysete til at jeg turte å se den da de tøffeste på barneskolen skrøt av at de hadde sett den en del år senere. (…) Men da jeg satte meg på bussen for en 8 timers lang reise tilbake til Oslo, var det eneste som var igjen av lesestoff min venninnes utgave av Jurassic Park. (…)Jeg ble altså grepet av historien ved de første kapitlene og interessen holdt seg gjennom hele boka.”

Årets nerdete: Faresonen - Richard Preston. Thriller/grøss fra virkeligheten.
”Faresonen forteller den sanne historien om oppdagelsen av to av verdens farligste virus. Med en dødelighet på mellom 50 og 90%, uten noen effektiv behandling er det nok å skjelve i buksene av.”

Årets ”har du vært i min dagbok?”: Roskilde – Linn Strømsborg. Sommer og sol, sukk!
”Dersom du har vært på festival og ligget i telt, så kjenner du deg igjen i denne boka."

Årets skuffelse: La meg synge deg stille sanger – Linda Olsson. Kjempegode kritikker over alt, men jeg ble rett og slett litt skuffet.
”I begynnelsen av boka satt jeg mest og irriterte meg over det som virker som et påtvunget poetisk språk fra Olssons side. Det bedret seg imidlertid utover i boka – mulig at jeg bare ble vant til det.”

Årets nostalgiske: Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter og Mio, min Mio av Astrid Lindgren.
”Bøkene var like fantastiske som da jeg var 6 år gammel – nesten bedre. Og minst like skumle. At Lindgren aldri har fått nobelprisen i litteratur er noe jeg ikke skjønner.”

Årets ”det var noe nytt”: Du er et dyr, Viskovitsj – Alessandro Boffa. Møt Viskovitsj, en snegl, møkkbille, gris, rotte, fisk, svamp og skorpion. (For å nevne noe).
”Forfatteren, Alessandro Boffa, har uttalt at ”dette er ikke en bok som handler om meningen med tilværelsen.” Slik jeg oppfatter det er det heller en bok som viser hvordan tilværelsen gir mening.”

Årets fineste: Styrtet Engel - Per Olov Enquist
”Det gikk fort, det gikk lett, og det var fantastisk. Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal si.”

Årets fineste tittel: Den veven av hendelser vi kaller verden – Simon Stranger. Det er en fin tittel, men boka var ganske god den også. Litt rar, men fin. Men den huskes som bedre enn det jeg har anmeldt den som. Mulig det har noe å gjøre med at jeg leste den mens jeg lå og svettet i skyggen i en park på Love&Peace-festivalen i Borlänge, og rett og slett hadde det ganske fint.
”Stranger er flink til å formidle de gode historiene – han kommer opp med spennende sammenhenger, og interessante innfallsvinker i historiene."

Årets ”hvorfor har jeg ikke lest denne før”: The book of illusions – Paul Auster
”Jeg har hørt mye bra om Paul Auster – virker som om de fleste er rimelig ivrige lesere han hans bøker. Og nå er jeg en av dem!”

Årets "dette topper alt annet": Kindelen min selvsagt. Hvis du har en, så vet du hva jeg mener!

 

(HJELP - jeg får ikke til å legge inn bilder i bloggposten. Noen som har noen råd å gi? Oppdatert: jeg gikk tilbake til det gamle redigeringprogrammet. Noen som får til å legge inn bilder ved den oppdaterte versjonen?)

God solsnu!

I går var det solsnu, eller vintersolverv om du vil. Det var den lengste natta og den korteste dagen. Fra og med i dag, blir dagene stadig lengre og lysere. Og er ikke det noe å feire, så vet ikke jeg. Dette diktet av Rolf Jacobsen synes jeg passer veldig fint.

Bare tynne nåler

Det er så tynt, lyset.
Og det er så lite av det.Mørket
er stort.
Det er bare tynne nåler, lyset
I en endeløs natt.
Og det har så lange veier å gå
Gjennom så ødslige rom.
Så la oss være varsomme med det.
Verne om det.
Så det kommer igjen i morgen.
Får vi tro.

Og er du ferdig med julegavehandel, julevask og bare sitter å tvinner tommeltotter fram til juleaften, så kan du sjekke ut Google Ngram Viewer. Det er et program Google Labs har laget som viser deg hvor ofte de ordene du søker på har opptrådt i en haug med bøker og tekster i en viss tidsperiode. Gøy!

Det er innsiden som teller

Denne fant jeg hos Tehme Melck på aroundbooks


Denne viste forelseseren vår i introduksjonstimen til Øre-Nese-Hals-kurset...


Hvis du er klar for å ta den et skritt videre så er neste steg...

Lesehåp for 2011

Inspirert av en haug med andre bloggere skriver jeg min egen liste med nyttårsforsetter for neste leseår. Jeg er ikke særlig glad i ordet nyttårsforsetter, da erfaring tilsier at de aldri gjennomføres. Lager derfor en liten liste over lesehåp for nesteår.

1) Lese mer på ikke-bokmål. Etter å ha tatt en kjapp oppsummering av året som har gått ser jeg at det meste som leses er på bokmål. Noe av det oversatt fra språk jeg ikke kan i det hele tatt (fransk, tysk, italiensk), men mye av det kunne jeg nok ha lest på orginalen (svensk, engelsk). Dessuten har det vært flaut lite nynorsk i år.
2) Lese flere kvinnelige forfattere. Usj, jeg liker egentlig ikke dette punktet. Jeg velger jo ikke bok ut fra forfatteren, men innholdet. Men kanskje, bare kanskje, er det sånn at jeg uten å vite det velger bort kvinnelige forfattere fordi jeg har en fordom om at de skriver kjedelig og klissete. Så – kompromiss – de gangene jeg ikke klarer å bestemme meg for å lese bok A eller B, og jeg har like lyst til å lese begge, så velger jeg den med kvinnelig forfatter.
3) Lese noveller. Jeg er ekstremt dårlig på dette. Kommer meg nesten aldri gjennom en hel novellesamling. Så i løpet av året skal jeg lese HELE Bikubesong av Frode Grytten (JA, det er flaut, men jeg har lest flere av novellene (og likt dem), klarer bare ikke å få lest alt sammen, det er en eller annen sperre der).
4) Lese Sveve over vatna av Ragnar Hovland. Denne har jeg visst skrevet opp hele tre ganger på ”Vil/skal lese”-listen min, så er kanskje på tide å få gjort det.
5) Lese Harry Potter-bøkene på nytt. Dette har jeg tenkt på lenge, og særlig før jeg var å så filmen nå i november. Men fikk selvsagt ikke tid. Lurer på om jeg skal spare det til eksamensperioden, og bruke det som belønning til meg selv (1 time eksamenslesing =1/2 time koselesing).
6) Kommentere på andres blogginnlegg. Jeg er ganske god til det til tider, synes jeg selv, men det skader ikke å huske litt ekstra på det. Å få kommentarer er jo noe av det koseligste med det å blogge.
7) Ha flere lesestunder. I travle perioder blir lystlesing bortprioritert. Til nød blir det noen sider på sengekanten (hvis jeg ikke er for trøtt), eller på bussen (hvis jeg ikke er for trøtt). Selv om føler at jeg ikke har tid til å lese, så betyr ikke det at jeg aldri har pauser og stunder der jeg ikke gjør skolearbeid/trener/jobber/etc. Det betyr bare at jeg bruker pausene på så mye annet tull – f.eks TV, pc. Så jeg skal bli flinkere til å bruke tiden min på å lese – sette meg ned i en god stol, kanskje en kopp te, og kose meg med en bok uten å gjøre alt mulig annet samtidig.
8) Finne nye blogger. Jeg er litt dårlig på å finne blogger jeg ikke har på lista. Det er jo så mange fine og spennende blogger der ute. Så jeg skal bli flinkere til å finne nye blogger, og kanskje ta bort fra lista de som er døde, eller i svært langdrøyde dvaler.

Lister er gøy, og vil du bli inspirert så sjekk disse nyttårsforsettlistene: Bokorm, Julies bokbabbel, Migrating Coconuts og Sukkerrør.

Jeg har fått en yndlingsdings

... og det er Kindelen min selvsagt. Nå har jeg hatt den i snart en uke, og vi har blitt ganske vant til hverandre. Jeg bruker den mye, mye mer enn jeg faktisk trodde på forhånd.

Her kommer en liten gjennomgang av hvordan jeg har opplevd Kindelen så langt – mitt liv med Kindle 01 (eller noe sånt).

Fordeler:
- Jeg har den med meg overalt, og det er lett å dra den fram å lese noen sider nå og da. Jeg har alltid pleid å ha med meg bøker overalt, men det kan være irriterende å måtte ta med seg en stor veske eller sekk kun fordi boka du leser er så stor… Men Kindle slipper du det problemet. Du kan faktisk ta med deg hele bokhylla di i en liten veske.

- Foreløpig har jeg hatt Kindelen i så kort tid at det er gøy å lese på den kun fordi den er ny. Den lukter av lær og elektronikk og er uten en skramme. Det er fint å holde den i hendene og gøy å bla ved å trykke på en knapp.

- Det er lett å lese på den. Blikket trenger kun å flytte seg opp og ned, ikke fra venstre til høyre side. Det er en fordel når jeg leser i sengen om kvelden. Trenger ikke å bytte posisjon kun fordi jeg må bla om siden, og lese siden i en annen vinkel enn den forrige, som jeg må med en papirbok.

- Det er lett å lese. Teksten er tydelig, og man kan variere bokstavstørrelse og linjeavstand selv, etter smak og behag. Har ikke prøvd ut dette noe særlig, for synes det fungerer veldig bra slik den er stilt inn fra før av. Selve siden er ganske smal, så lesingen går fortere enn det vanligvis gjør i en papirbok.

- Det er lett å markere avsnitt og setninger. Bare trykk på noen knapper og marker. Så blir de samlet opp, og det er bare å gå inn og se på alle stedene du har markert. Det vises også i teksten de stedene andre Kindlebrukere har markert i sine bøker. Det er litt gøy – det blir litt som å lese en gammel, brukt bok med masse understrykninger…

- Du kan laste ned utdrag fra bøker før du kjøper dem. Det her har jeg brukt MYE. Hvis jeg ikke har vist helt hva jeg skal lese, så har jeg bare søkt litt rundt, lastet ned noen utdrag fra bøker som ser interessante ut, og så er det bare å se hva som fenger.

- Gratis e-bøker finnes det masse av. Jeg har til og med fått en norsk bok på Kindelen min – temmelig fornøyd med den! Flere nettsider gir deg muligheten til å laste ned e-bøker i Kindle-format. Det er bare å koble Kindelen til PCen, og laste boka rett inn – helt gratis.

- Du kan sortere bøkene i ulike mapper. På den måten går det lettere å holde oversikt. Det samler seg fort temmelig mange bøker. Jeg har hatt min i under en uke nå, og har allerede 15 ulike ”bøker” der inne. Noen er bare utdrag, men de kan du også sortere.

- Du har hele tiden kontroll over hvor langt du har kommet i boka, i form av en prosentandel som står nederst på siden. Så i stedet for ”å bare lese de neste 10 sidene”, leser jeg nå ”bare de 5/10 neste prosentene”.

- Hver gang jeg slår av Kindelen kommer det opp et bilde på skjermen, som oftest tegninger av kjente forfattere. Kjempekoselig!

- Du kan laste inn musikk på Kindelen. Genialt dersom man liker å ha litt bakgrunnsmusikk til lesingen.

Ulemper:
- Kindelen angir ikke sidetall. Prosenten er selvsagt et mål på det, men det hadde vært greit å ha sidetallet også. Kanskje som en brøkandel, f.eks side 5 av 340.

- Allerede den første dagen etter at jeg fikk Kindelen nektet den å slå seg på. Gjett om jeg fikk panikk… Jeg prøvde meg på diverse triks, og til slutt begynte den å virke igjen. Jeg vet ikke hva som skjedde, kanskje den ikke tålte det kalde, norske været? Håper likevel at det ikke skjer igjen…

- Musikken kan ikke styres. Slår jeg den på, så spilles sangene i den rekkefølgen jeg har lagt dem inn på.

Åpenbart angrer jeg ikke – dette var pengene vel verdt!

Havregrøt i to uker? Helt greit!

Det tok meg to dager. To dager med hjertebank, nøye overveininger og stålkontroll. Så plutselig var en Kindle 3G på vei hjem til meg.

Jeg har gått og hatt litt smålyst på lesebrett en stund. Men det har vært så mye å måtte sette seg inn i – de ulike typene, hvordan de fungerer, hvordan de kommer til å fungere i fremtiden, forholdet til eventuelle norske e-bøker, pris og vekt og ditt og datt. Så da Julie tok en liten gjennomgang på sin blogg om temaet var jeg kjempefornøyd. Et skritt nærmere en beslutning. Jeg hadde fortsatt ingen konkrete planer om å skaffe meg det i nærmeste fremtid.

Men på fredag møtte jeg en som var stolt eier av en tredjegenerasjons Kindle. Og jeg fikk se på det. Egentlig ble jeg nok overbevist der og da – kunne nok ha dratt hjem med det samme og bestilt fra amazon. Heldigvis ventet jeg litt, (greit å ikke gjøre beslutninger som innebærer firesifrede tall midt på natten…), så hele lørdag og dagen i dag har gått med på å tenke på lesebrett. Hvor praktisk det er, hvor mange trær i regnskogen jeg sparer, hvor fint det vil være å kunne ha med seg alle bøkene jeg leser selv bare på en snartur til byen, hvor mange flere bøker jeg kommer til å kjøpe på impuls og i hvor mange uker jeg må spise havregrøt og knekkebrød som en følge av mine utskeielser.

Uansett – nå er det gjort, og denne snasne lille saken er på vei til meg om ikke lenge

Er jeg en gammel grinebiter?

Av og til synes jeg det er så godt å ta meg noen ”timer fri” inne på biblioteket. Bare meg og bøkene. Da kan jeg labbe rundt og titte på bøker, sette meg ned i en god stol og lese litt i dem – dersom en fenger, kanskje lese halve boka før jeg i det hele tatt låner den med meg hjem.
En forutsetning for dette er at det er stille og rolig på biblioteket. Det er sånn det skal være der, det er sånn jeg er vant til at det er. Før jeg går inn slår jeg alltid telefonene på lydløs, og dersom jeg skal prate med noen gjør jeg det stille.

(Tromsø bibliotek er forresten kåret til Norges beste - bare se her. Bildet er fra nrk.no )

Da jeg var på biblioteket forrige uke var imidlertid ikke dette tilfellet. Jeg hadde nettopp lusket rundt og funnet meg en stabel med bøker, satt meg godt til rette i en stol, og begynt å lese. Da begynner plutselig en hel gjeng med folk i etasjen under meg å synge! Ikke stille synging, eller synging for å holde en konsert – bare synge høyt og skjærende. Det var faktisk ikke skjærende, og jeg tror at de var fra et ordentlig kor, for de kunne faktisk synge – flerstemt til og med. Men det hjelper ikke! De satt bare midt i biblioteket og snakket høyt med hverandre, og sang litt innimellom, sånn som venner gjør (og hvert fall hvis de går i samme kor). Det var som en uformell korøvelse på biblioteket.
Litt etterpå setter en gutt seg ned i en stol ikke så langt fra meg. Han drar frem PCen og skal til å skru den på da telefonen hans ringer. Ok, han glemte sikkert å sette den på lydløst, det får gå. Men så tar han telefonen og brøler inn i den. Det er i alle fall slik det høres ut for meg. Han snakker med ”utestemme” i telefonen inne på biblioteket.

Etter flere avbrytelser av samme type som de overnevnte gadd jeg ikke å sitte der mer. Jeg tok med meg bøkene mine, og gikk. Jeg har vært på biblioteket der flere ganger tidligere, uten å oppleve så mye bråk. Kanskje kom jeg på et veldig uheldig tidspunkt. Det var mange mennesker der, og rett etter skoletid, så en del ungdomsskole/vgselever stakk innom. Kanskje jeg bare må planlegge bedre neste gang, og satse på å komme etter at rushet har gitt seg?

Men jeg bare lurer – er det normalt? Pleier det å være bråkete på biblioteket? Jeg husker til og med at inne i ”mediateket” på barneskolen så var man litt ekstra stille. Alle snakket med dempet stemme og man løp ikke rundt og hojet og skrek. Er det ikke lenger vanlig å være stille på biblioteket, respektere de menneskene som leser og jobber og konsentrerer seg?

2000 bøker i året!

• Leser 5-6 bøker daglig
• Stopper ikke før boka er utlest
• Låner 80 bøker på biblioteket i slengen
• Hopper av studiet for å lese bøker
• Bruktbutikk av egne bøker i en alder av 23

I dag var jeg på en forelesning der temaet var Etikk - i et samfunnsmedisinsk perspektiv. Den går definitivt inn i kategorien "veldig interessant forelesning, men litt vanskelig å se at det er pensumrelevant". Men midt mellom trøtte studenter, som satt og glippet med øynene dukket det opp en godbit for en bokelsker.

Til min store fornøyelse introduserte foreleseren med å vise klippet om Geir Hovin Frøysedal fra Volda, som gjerne leser fem-seks bøker om dagen. Høyst overraskende og interessant. Han brukte eksempelet videre for å ta opp diskusjonen om hva avhengighet er, og hvordan vi definerer det. Uten å slå fast at Frøysedal er avhengig/ikke-avhengig, ble det en ganske spennende diskusjon. For kaller vi det avhengighet når det er snakk om noe som de fleste ser på som positivt - nemmelig det å lese bøker? Eller er han bare en litt ekstrem lesehest, en bokmonsterorm eller en bokfanatiker? (Foto: Hans Olav Landsverk/NRK )


Se reportasjen om Geir Hovin Frøysedal her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7285203

Mine ti bud

I et av de første medlemsbladene i Epp-bokklubben fant jeg en liste med ti bud som jeg klipte ut og hang opp på veggen. Nå har den hengt der noen år - og jeg tror det er på tide med en revidering.

Bokklubben Epps ti bud
1. Du skal lese forfattere som har noe på hjertet
2. Du skal bli overrasket av bøker
3. Du skal holde leselyset hellig
4. Du skal ikke begjære din nestes bøker, men finne dine egne
5. Du skal være kompromissløs i bokvalget
6. Du skal lese bøker i alle sjangere (med mindre dine sjangerfordommer viser seg å stemme)
7. Du skal elske og hate litteratur
8. Du skal hedre din mors og din fars bokhylle – eller kaste den på dynga
9. Du skal aldri bruke adjektiver om bøker uten å mene det (med mindre det er forbløffende talentfullt, dypt rystende verk)
10. Du skal ikke bryte medlemskapet

Mange av dem er gode, men jeg er ikke enig i alle. Så det er nok på tide å lage sine egne ti bud. So here it goes:

Odas ti bokbud:
1. Du skal lese bøker du synes er interessante – blås i forfatteren (med mindre hun/han også er veldig interessant)
2. Du skal la deg selv bli revet med av boka – le og gråt på bussen om du må
3. Du skal holde leselyset og lesebrillene hellig – husk alltid lommelykt på telttur
4. Du bør begjær din nestes bøker – la deg inspirere av andre lesere (gjerne bokbloggere)
5. Inngå gjerne kompromisser med boka di – ”Jeg gir deg 50 sider til, men hvis du ikke lever opp til forventningene da, så havner du på hylla”
6. Du skal ikke bry deg om sjanger, men om innhold – vær gjerne vågal
7. Du skal elske og hate bøker – men prøv å begrunne det
8. Du skal hedre din far og din mors bokhylla – og stjel gjerne med deg det beste
9. Du skal spre det glade budskap om litteraturens fantastiske vesen – bruk alle argementer du klarer å finne på, jmf. f.eks denne artikkelen
10. Du bør alltid opptre beredt – husk å ta med deg en bok når du går ut av huset


Bokklubben Epp har forresten byttet navn til Litteraturklubben, og slått seg sammen med Dagbladet. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om det ennå. Foreløpig er jeg mest skeptisk, men får ikke være alt for bastant – kan jo hende at det viser seg å bli veldig bra. Ellers kan det hende at jeg bryter det tiende budet…

Samler du også på flotte bokmerker?

Julie har en konkurranse gående på bloggen sin Tanker om bøker. Du kan vinne en bok, og et helt nydelig bokmerke, laget av moren hennes (Papirdama - definitivt også verdt et besøk). Alt du trenger å gjøre er å fortelle verden om at Julie har konkurranse og linke til siden hennes.

OBS! fristen er 12. september

Bøkene du kan være så heldig å vinne er:

• Parfymen av Patrick Süskind – veldig god bok. Litt grotesk, men veldig spennende.
• Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna – tror denne er morsom. De utgavene jeg har hatt har jeg gitt bort i bursdagsgaver før jeg har fått lest dem. Snart på tide å få en egen utgave =)
• Illusjonenes bok av Paul Auster – veldig, veldig bra! Jeg har skrevet om den her.

Jeg er veldig glad i fine bokmerker. Har dessverre vært litt dårlig til å bruke de jeg har – er så redd for å miste dem. Og ofte glemmer jeg dem igjen i bøkene. Men da er det ekstra koselig å finne dem igjen en gang senere. ”Ååja – var det DER det var. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde et så fint bokmerke. Må finne en bra bok med det samme for å bruke det.” =) Dessuten har nesten alle bokmerkene sine egen historier, og minner meg på koselige mennesker, steder eller hendelser.

De to første kommer fra Firenze. Kjøpt da jeg var på jentetur med mamma og søsteren min der for 2 år siden.

Det neste fikk jeg i bursdagsgave en gang. Synes det er så søtt, med kongen som må bære alle bøkene og dronningen på toppen!

Det neste fant jeg en dag jeg var innom bokhandelen. Det var så fint at jeg bare MÅTTE kjøpe det. Er laget som et glassmaleri, og forestiller en øyenstikker.

De to siste kommer fra det året jeg bodde i England. Det ene er april-utgaven av en kalender med nakne menn som romvenninna mi hadde - som jeg selvsagt fikk i bursdagsgave (1.april...). Og det andre er en tobakkreklame fra kina, som jeg har fått fra min engelske vertsmamma.

Skjønnlitteratur vs. faglitteratur

Jeg har en fascinasjon for bøker – altså den fysiske boka. Derfor liker jeg å eie bøker. Jeg har funnet ut at dette gjelder både skjønnlitteratur og fagbøker, og synes det er litt merkelig – i og med at det er såpass ulik type sjangre. Problemet er at bøkene hoper seg opp grunnet en eller annen merkelig idé om at jeg en gang kan få bruk for dem igjen. Sannheten er at de fleste bøkene jeg har lest - og hvertfall når det kommer til faglitteraturen - aldri blir lest på nytt. De kunne godt ha blitt solgt eller gitt bort. Så - her kommer et oppgjør med meg selv...

Skjønnlitteratur:
Biblioteket har alltid vært populært, men det har vært sånn at de biblioteksbøkene som jeg liker godt må inn i hylla. Så derfor har jeg en del uåpna bøker der – for jeg hadde jo allerede lest biblioteksboka. Men hva om jeg plutselig kommer på en setning i boka, eller et ekstra fint avsitt, og vil lese det igjen MED EN GANG! Da må jeg jo ha boka i hylla…

Tidligere kom jeg alltid hjem med nye bøker etter en tur i byen. Har alltid lurt meg selv til å tro at bøker er noe man aldri får nok av – og det er sunt, og oppbyggende for sjelen og alt det der. Mye bedre enn for eksempel å kjøpe for mange sko, eller klær, eller sminke… Men det blir litt dyrt i lengden. Jeg har heldigvis blitt bedre på dette de siste årene (muligens det er det litt trangere studentbudsjettet som har fått meg til å ta til fornuften), og kan nå gå inn i en bokhandel uten nødvendigvis å komme ut med en bok under armen.
Noe av det som har gjort all denne bokhandlingen mulig er at jeg kjøper mye bøker second-hand, eller på salg. Det gjør meg ingen verdens ting om bøkene er godt brukt – jeg koser meg gjerne med tidligere notater og skriblerier. Hvorfor er akkurat DEN linjen understreket? Er den ekstra vikitg? Bør jeg huske den? Fikk den forrige eieren en sånn liten frysning på ryggen som jeg pleier å få da hun/han leste akkurat det der?

Fagbøkene:
Nå har jeg funnet ut at mye av det samme gjelder fagbøker. Pensumbøker hoper seg opp – og ikke vil jeg selge dem… De kan jo komme til nytte en dag. Hva om jeg plutselig lurer på hva som var det andre substratet i sitronsyresyklus - og nettet er nede, så jeg ikke kan sjekke det på wikipedia med det samme? DET hadde jo vært krise! Og det er så spennende å sitte å bla gjennom en bok å vite at alt dette kommer du til å skjønne om noen måneder! (forhåpentlig vis i alle fall).
Nå er jeg heldigvis ikke helt der ennå at jeg alltid kommer hjem med nye fagbøker etter en tur på Akademisk Kvarter. Men må tilstå at jeg er litt fristet innimellom – det er jo så utrolig mye man kan lære! Men med de prisene som er på faglitteratur så har jeg ikke råd til å være utro mot fagbøker utenfor pensumlisten – den er lang nok som den er… Og dermed hoper jo bøkene seg opp likevel da.

Da semesteret begynte igjen var det masse nye førsteklassinger som trenger akkurat de samme bøkene jeg har i hylla. De fra kullet mitt som var litt ekstra raskt ute og ikke fullt så knyttet til sine pensumbøker som det jeg tydeligvis er, har fått solgt sine bøker allerede. Det verste er at bøkene jeg har er så pent brukt at jeg nesten kunne solgt dem til full pris. Jeg er desidert mer kresen når det kommer til fagbøker enn ved skjønnlitterære bøker. Jeg liker ikke masse overstrykninger og ordforklaringer. Bøkene skal være rene og pene, og ikke brettet og opprevne. Og slik behandler jeg også de jeg har selv – det er svært sjeldent at jeg stryker over med markeringstusj for eksempel – og jeg skriver ikke i bøkene – til nød med svak blyant.

Så altså:
Når det kommer til skjønnlitterære bøker liker jeg dem brukt. Jeg har nok en litt klisjeaktig, romantisk tanke rundt brukte bøker. At mennesker før meg har lest de samme ordene jeg leser. At noen har sittet og kost seg med dem, og drømt seg bort. At den boka jeg sitter med har skapt nye tanker, åpenbaringer og innsikt hos et annet menneske. Eller at jeg skribler i og bretter sider i mine egne bøker. Jeg liker å se at jeg har brukt boka - at lesestunden vi hadde sammen har satt spor på den, den gjør jo det på meg…

Fagbøkene mine må helst være nye, eller veldig pent brukt. Dersom de er fillete og fulle av skriblerier blir det mye vanskeligere å lese i dem. Særlig fordi det sjelden er de stedene jeg ville markert som allerede er understreket. Ofte virker det som om folk markerer hva som helst – bare fordi de tror det er viktig – og etter min vurdering er det ikke det. Enten har jeg misforstått, eller så har forrige eier misforstått poenget i avsnittet. Dessuten er det ikke gøy med gamle utgaver av bøker som stadig oppdateres. Du får feil side- og kapittelreferanser fra foreleseren, og på områder der forskingen går rasende fort er det svært kjedelig å ha ”gammelt nytt”, eller til og med feil fakta i boka. Kanskje e-bøker hadde vært tingen?

Hva slags forhold har du til skjønnlitterære bøker og fagbøker?

.

.

Etter at jeg skrev dette har jeg faktisk solgt en av pensumbøkene mine =) Det var bare en ex.phil-bok, og en som jeg hadde dobbelt sett av - men dog, grunn til å være litt stolt!

Reisebrev – del 1

Ann Helen på Migrating Coconuts og Julie på Julies bokbabbel har begge skrevet om hvor deres leseopplevelser har tatt dem det siste året. Det er fascinerende å se hvor mange ulike steder man kan havne opp kun ved å sitte i sin egen sofa, og som Ann Helen påpekte – så mye man kan lære. Jeg ble så inspirert at jeg bestemte meg for å lage min egen liste, men det viste seg at det ble et lite reisebrev i stedet.

Jeg startet året i Hong Kong – her var det varmt og uhyggelig, men i min lille Opiumpåvirkede verden brydde jeg meg bare om å slippe unna lånehaiene og minnene. Jeg kom meg imidlertid kjapt tilbake igjen til Oslo, takket være en ung kollega, som både halte, dro og truet meg til jeg satt på flyet tilbake til gamlelandet. (Panserhjerte av Jo Nesbø).

De neste ukene tilbrakte jeg mye på reisefot mellom Romania, Ungarn og Tyrkia. Det var en reise der jeg jaktet på min fars gamle ”spøkelser”, men det vist seg etter hvert at også jeg ble jaktet på. (The historian av Elizabeth Kostova)

Fra sagn og spenning hoppet jeg plutselig inn i den virkelige verdens vanskeligheter, da Ramallah i 2002 ble beleiret under den andre intifadaen i Palestina. Jeg kan fortsatt huske følelsene jeg satt igjen med etter det besøket. (Da fuglene sluttet å synge - dagbok fra det beleirede Ramallah av Raja Shehadeh)

I Hamburgs havneområder var jeg vitne til Arnes korte og dramatiske liv (Tingene etter Arne av Siegdried Lenz), før jeg dro over kanalen til England. To magikere holdt på å gjenreise landets tapte kunnskaper innen magi, og samtidig gjorde Napoleon sine fremtog gjennom Europa, I forbindelse med denne reisen gjorde jeg også noen kjappe stopp innom Spania og Belgia (Jonathan Strange og Herr Norell av Susanna Clarke). Etter mye fart og spenning i the land of hope and glory, bestemte jeg meg for å ta det litt mer med ro, og slo meg derfor ned på den svenske landsbygda. Her ble jeg fort kjent med den gamle damen som bodde i nabohuset, og det viste seg at hun hadde en tragisk historie å fortelle. (La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson).

I det påsken nærmet seg dro jeg rett tilbake til London – med sine trange smug og vintergrå gater var jo dette stedet å være når krimgåter skulle løses. Jeg ble heldigvis ledsaget av Dr. Gideon Fell, en ekspert på området når det kommer til mysterier uten synlige forklaringer (Den hule mannen av John Dickson Carr). Jeg fortsatte jakten på uløste mysterier i de tjukke skogene i Østerdalen. Nærmere bestemt Blåtjern i Svartskogen, sammen med Bernhard Borge og gjengen hans. (De dødes tjern av André Bjerke).

Etter så mye grøss og gru var planen å ta meg en skikkelig kosetur – litt rundreise i Sveriges fantasiland denne gangen. Jeg var innom både Mattisskogen, Kirsebærdalen og Klungerdalen i Nagijala og Landet i det fjerne. Det ble imidlertid ingen ren kosetur – reisen var spekket med spenning, grøss og gru i flere etapper. Heldigvis ble det tid til både sang og hygge rundt flere leirbål, og i storsalen i Mattisborgen. (Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte og Mio, min Mio av Astrid Lindgren).

Etter all denne reisingen måtte jeg ta meg en liten pause – det var tid for eksameslesing. Flere reisebrev følger nok etter hvert, for dette var gøy!

Sommerstatus

De siste dagene har vært fylt av øyeblikk som dette:

• Yndlingsleken - Leonard Cohen

Den neste uka blir tilbrakt med telt, sovepose, festival, folk og selvfølgelig bøker:

• Våkner om natten og vil noe annet - Geir Gulliksen
• Populærmusikk fra Vittula - Mikael Niemi
• Den veven av hendelser vi kaller verden - Simon Stranger
• Martyrbrigadene - Frida Nome

Sommer på NRK

I sju uker i sommer sender NRK HBOs filmatisering av bøkene om Damenes detektivbyråd nr. 1 av Alexander McCall Smith. Serien vil bli sendt på NRK1, og den første episoden ble vist i går. Neste episode sendes mandag 28. juni (neste mandag) kl. 22.20.

Serien handler om den driftige damen Mma Ramotswe, og hennes nyåpnede business ”Damenes detektivbyrå nr. 1”. Mma Ramotswe er ingen detektiv i vanlig kriminalbokforstand. Hennes mål er ” å hjelpe folk med de problemene de har i livet sitt. Alle har problemer, selv i et lykkelig land som Botswana, og selv om de er hverdagslige, er de alvorlige nok for dem det gjelder.” Og dette gjør hun ved å bruke sunn fornuft, intuisjoner og kreativitet. Dette fører til en god del humor underveis.



I tillegg til å skildre Mma Ramotswes personlighet, forholdet til mekanieren Mr. Matekoni og hennes livsfilosofi, gir serien et godt innblikk i Botswana – kulturen, menneskene og landskapet. Mma Ramotswe starter sin geskjeft ut fra et ønske om å hjelpe menneskene i hennes elskede land, Botswana. Denne kjærligheten til landet vises godt i serien. Nydelige bilder fra Botswanas savanner og små landsbyer, den herlige musikken, og dansingen skaper en flott ramme rundt handlingen, og gir historiene sjel. Det er så én får lyst til å pakke sekken og reise med første fly ned til Botswana.

Jeg har ikke lest bøkene til McCall Smith. Vanligvis liker jeg best å lese bøkene først og deretter se filmatiseringen av dem. Men denne serien gikk rett til hjertet på meg, og jeg håper derfor at bøkene kan bli en fin videreføring av historien om Mma Ramotswe når sommeren er over. Med de nydelige bildene fra Botswana i bakhodet tror jeg leseropplevelsen kan bli ganske bra, selv om jeg tar film og bok i ”feil” rekkefølge.

Serien kan også sees på NRKs nett-tv – perfekt dersom man går glipp av noe, fordi man er på hytta uten TV i noen uker!