20.03.2011

Er det lenge igjen nå?

Jeg lengter etter våren. Det er ikke mye jeg ber om - bare litt sol, og noen striper med tørr asfalt. Jeg har vært håpefull flere ganger den siste uka. Men nei, etter noen timer/minutter med sol kommer det alltid mer snø eller regn. Det ser altså ut som det kan bli en stund til ennå. Jeg fant et dikt av Henry Van Dyke (ikke hørt om han? nei, ikke jeg heller - les mer her), og han og jeg er visst litt på bølgelengde når det gjelder denne våren.
"The snow-drops came so long ago, /It seemed that Spring was near! /But then returned the snow /With biting winds, and all the earth grew sere"
Første vers fra diktet Late Spring passet bra til de siste dagers småfrustrasjoner. (Hele diktet finner du her)

lånt fra skiforeningen.no


Late Spring by Henry Van Dyke

Ah, who will tell me, in these leaden days,
Why the sweet Spring delays,
And where she hides, -- the dear desire
Of every heart that longs
For bloom, and fragrance, and the ruby fire
Of maple-buds along the misty hills,
And that immortal call which fills
The waiting wood with songs?
The snow-drops came so long ago,
It seemed that Spring was near!
But then returned the snow
With biting winds, and all the earth grew sere,
And sullen clouds drooped low
To veil the sadness of a hope deferred:
Then rain, rain, rain, incessant rain
Beat on the window-pane,
Through which I watched the solitary bird
That braved the tempest, buffeted and tossed,
With rumpled feathers, down the wind again.
Oh, were the seeds all lost
When winter laid the wild flowers in their tomb?
I searched their haunts in vain
For blue hepaticas, and trilliums white,
And trailing arbutus, the Spring's delight,
Starring the withered leaves with rosy bloom.
The woods were bare: and every night the frost
To all my longings spoke a silent nay,
And told me Spring was far and far away.
Even the robins were too cold to sing,
Except a broken and discouraged note, --
Only the tuneful sparrow, on whose throat
Music has put her triple finger-print,
Lifted his head and sang my heart a hint, --
"Wait, wait, wait! oh, wait a while for Spring!"

16.03.2011

Feil tid, feil sted - bedre lykke neste gang

  • Oryx and Crake av Margaret Atwood
Jeg liker science fiction, og jeg liker Margaret Atwood (i det minste innbiller jeg meg det). Så Oryx and Crake burde ha vært midt i blinken.
Fra Bokklubben:
"Snømann er fortelleren i denne fremtidsromanen. Han er en av få overlevende etter en miljøkatastrofe som har etterlatt en jord full av vrakgods og avfall og lumske rovdyr som er avlet fram i laboratoriene. Han er omgitt av crakerne, genspleisede menneskelignende vesener, som han har reddet fra utryddelseskatastrofen. Hver dag blir en kamp for mannen som opprinnelig het Jimmy, som ble fanget inn av den maktglade og geniale Crake, og som elsket Oryx."

Likevel kapitulerte jeg omtrent halvveis gjennom. Jeg ble ikke grepet av historien - det var ikke så mye å bli grepet av. Jeg hadde følelsen av at det skjedde utrolig lite over veldig mange sider. Det er kanskje litt lite å ta seg til i en postapokalyptisk verden, og særlig når du er det eneste overlevende mennesket, men jeg hadde forventet meg noe som drev historien framover.
Romanen veksler mellom å følge Snowman etter katastrofen, og Jimmy, den han var før omtrent hele verdens befolkning tilsynelatende ble utryddet. Gjennom Snowmans tilbakeblikk får man etterhvert et slags bilde av hva som kan ha skjedd - men det blir for oppstykket og delt til at jeg blir engasjert i handlingen.

Jeg skulle gjerne ha lest resten av boka. Mens jeg sitter her og prøver å si noe om den går det jo opp for meg at jeg vil lese den ferdig. Jeg er tross alt litt interessert i å finne ut hva som skjer videre, og ikke minst hva som har skjedd. Hadde jeg tatt opp denne boka i sommerferien, med uendelig av tid til å lese, hadde jeg nok vært fort ferdig med den. Når jeg kun har 20 min på sengekanten før jeg legger meg fungerer det tydeligvis ikke å ha en historie som går så langsomt fremover. I travle tider må jeg ha en bok som engasjerer så mye at jeg ignorerer trøttheten om kvelden, bruker tiden på bussen til å lese istedet for å duppe av, og pausene på lesesalen til å lese skjønnlitteratur, ikke sove eller hente kaffe.

Jeg tror faktisk at jeg skal gi denne boka en ny sjanse om ikke så alt for lenge. Foreløpig konklusjon får blir at det hele skyldes feil timing - så får det heller tas opp til revurdering på et senere tidspunkt. Altså, tilbake på skal-lese-listen!

08.03.2011

Kur mot tomme vegger (og fulle lommebøker)

Har du fått med deg de fantastisk kule Postertext-plakatene? Jeg har siklet på dem i flere måneder nå - i påvente av at de skal shippe til flere land enn Canada, USA og England.
Plakatene viser en kjent scene fra en bok, og deler av, eller hele teksten brukes til å fremstille scenen.

På nettsiden deres kan du se alle de ulike plakatene som selges. Her finner du blant annet The Great Gatsby, The Metamorphosis, Jane Eyre, Crime and Punishment og Alice's adventures in wonderland. Og de jobber stadig med nye. Dessuten har de en blogg, med mye spennende stoff.

Foreløpig er jeg veldig begeistret for The War of the Worlds-plakaten, og skulle mer enn gjerne hatt den på veggen: