Sommerstatus

De siste dagene har vært fylt av øyeblikk som dette:

• Yndlingsleken - Leonard Cohen

Den neste uka blir tilbrakt med telt, sovepose, festival, folk og selvfølgelig bøker:

• Våkner om natten og vil noe annet - Geir Gulliksen
• Populærmusikk fra Vittula - Mikael Niemi
• Den veven av hendelser vi kaller verden - Simon Stranger
• Martyrbrigadene - Frida Nome

Krigslitteratur

• Testamenet av Heinrich Böll
• Farvel til våpnene av Ernest Hemingway

Jeg har ikke lest masser av krigslitteratur, jeg vet ikke mye om ulike slag, og enda mindre om militæret generelt – det lille jeg har av kunnskap har nok komme gjennom historietimene på skolen. Derfor føler jeg meg litt lost når jeg leser krigslitteratur. Det er mange ting jeg ikke får helt grepet på – enkelte termer og uttrykk jeg ikke skjønner i det hele tatt. Og det må jo nødvendigvis ødelegge litt av opplevelsen. Likevel er det mange av bøkene som har en handling som utspiller seg i krigen som har andre temaer i tillegg – menneskeverd og menneskets moral, utmattelse og overlevelse, kjærlighet og sorg. Alt dette kan jeg heldigvis ta del i, selv om det altså er mye som går meg hus forbi.

Testamentet: Jeg liker Böll godt – både Katharina Blums tapte ære, og Som en klovn ser det (som jeg har skrevet litt om her) har falt godt i smak. I Testamentet møter vi en tidligere tysk soldat, Wenk, som en dag støter på en offiser, Schnecker, han kjenner fra krigens dager. Schnecker har nå blitt en viktig person i Tysklands rettsystem. Møtet får Wenk til å gi slipp på en hemmelighet han har holdt for seg selv i mange år. Hans historie skrives til broren til Schelling, en annen offiser som Wenk tjenestegjorde under. Schelling ble rapportert savnet etter krigen, men Wenk avslører at han har blitt drept – av Schnecker. Historien som rulles opp forteller om de to offiserenes kamp mot hverandre. Schnecker er overordnet, rå og tro mot det militære regimet. Schelling er den rake motsetning, og han protesterer mot den dårlige behandlingen av mange soldater. (Dette avsløres på de første sidene av boka - så ikke føl deg spoilet =) Böll peker på paradokset at en offiser som har stygge overgrep på sin kappe fra krigens dager, ble representant for Tysklands lov og rett etter krigen.

Farvel til våpnene: Boken handler om løytnant Frederic Henry, som frivillig jobber som ambulansesjåfør for den Italienske hæren, under første verdenskrig. Henry er ung, som så mange andre av soldatene ved fronten – og etter hvert forsvinner entusiasmen for krigen, og flere og flere av dem opplever det hele som meningsløst. Henry møter den engelske Catherine Barkley, som jobber på sykehusene nær fronten, og de to blir forelsket. Det ser etter hvert ut som om det kommer til å gå bra for de to – men dessverre ender det tragisk. Boken er både en kjærlighetshistorie og en krigsroman. Den ble utgitt i 1929, og bygger på Hemingways eget møte med krigen, som frivillig ambulansesjåfør i Italia under første verdenskrig. Hemingway møtte den amerikanske sykepleiersken Agnes von Kurowsky, og ble forelsket. Filmen In love and war fra 1996 skilder deres møte.

Sommer på NRK

I sju uker i sommer sender NRK HBOs filmatisering av bøkene om Damenes detektivbyråd nr. 1 av Alexander McCall Smith. Serien vil bli sendt på NRK1, og den første episoden ble vist i går. Neste episode sendes mandag 28. juni (neste mandag) kl. 22.20.

Serien handler om den driftige damen Mma Ramotswe, og hennes nyåpnede business ”Damenes detektivbyrå nr. 1”. Mma Ramotswe er ingen detektiv i vanlig kriminalbokforstand. Hennes mål er ” å hjelpe folk med de problemene de har i livet sitt. Alle har problemer, selv i et lykkelig land som Botswana, og selv om de er hverdagslige, er de alvorlige nok for dem det gjelder.” Og dette gjør hun ved å bruke sunn fornuft, intuisjoner og kreativitet. Dette fører til en god del humor underveis.



I tillegg til å skildre Mma Ramotswes personlighet, forholdet til mekanieren Mr. Matekoni og hennes livsfilosofi, gir serien et godt innblikk i Botswana – kulturen, menneskene og landskapet. Mma Ramotswe starter sin geskjeft ut fra et ønske om å hjelpe menneskene i hennes elskede land, Botswana. Denne kjærligheten til landet vises godt i serien. Nydelige bilder fra Botswanas savanner og små landsbyer, den herlige musikken, og dansingen skaper en flott ramme rundt handlingen, og gir historiene sjel. Det er så én får lyst til å pakke sekken og reise med første fly ned til Botswana.

Jeg har ikke lest bøkene til McCall Smith. Vanligvis liker jeg best å lese bøkene først og deretter se filmatiseringen av dem. Men denne serien gikk rett til hjertet på meg, og jeg håper derfor at bøkene kan bli en fin videreføring av historien om Mma Ramotswe når sommeren er over. Med de nydelige bildene fra Botswana i bakhodet tror jeg leseropplevelsen kan bli ganske bra, selv om jeg tar film og bok i ”feil” rekkefølge.

Serien kan også sees på NRKs nett-tv – perfekt dersom man går glipp av noe, fordi man er på hytta uten TV i noen uker!

The most important Irish poet since Yeats

Klassekampens bokmagasin hadde i dag (lørdag, 19. juni) en artikkel om den irske poeten Seamus Heaney. Heaney ble født i 1939 i Nord-Irland, på gården Mossbawn. I dag bor han i Dublin. Diktene hans handler ofte om problemene i Nord-Irland, om vold, urettferdighet, det folkelige raseriet og historien til konflikten. Et annet hovedtema er kjærligheten til Irland, landskapet og nærområdene der han har vokst opp. I 1995 fikk han Nobelprisen i litteratur, og T.S.Elliot-prisen i 2006. Heaney er svært populær i Irland, så vell som i utlandet, og Robert Lowell har uttalt at Heaney er "den viktigste Irske poeten siden Yeats."

Seamus Heaney er en av mine favorittpoeter. Mye av det kommer nok av at hans verker var en stor del av pensum da jeg studerte Engelsk litteratur i løpet av mitt utvekslingsår på videregående. Jeg har brukt mye tid på diktene hans, og håper at flere får øynene opp for denne flotte poeten. Han bruker språket på en veldig spennende måte, og diktene hans kan tolkes og analyseres over flere sider, eller kun nytes som de er.

Et av mine yndlingsdikt:

Anahorish

My ’place of clear water’,
the first hill in the world
where springs washed into
the shiny grass

and darkened cobbles
in the bed of the lane.
Anahorish, soft-gradient
of consonant, vowel-meadow,

after-image of lamps
swung through the yards
on winter evenings.
With pails and barrows

those mound-dwellers
go waist deep in mist
to break the light ice
at wells and dunghills.

Du, ditt dyr!

• Du er et dyr, Viskovitsj av Alessando Boffa

Gjennom 20 korte fortellinger skriver Alessandro Boffa om Viskovitsj. Historiene er fra under én side, til fjorten sider på det lengste. Jeg har sett boken beskrevet både som roman og som novellesamling, (også som fabler), og den er vel en blanding. De 20 fortellingene kan like gjerne leses som kapitler i en roman, i og med at de alle har samme hovedperson, og flere av de samme karakterene som går igjen, alle går også mer eller mindre over det samme temaet - dragningen mot Ljuba. Men hvem er egentlig Viskovitsj? Det endrer seg nemmelig gjennom alle fortellingene. Han opptrer blant annet som en snegl, møkkbille, gris, rotte, fisk, svamp og skorpion.

Selv om skikkelsen, instinkter og levemåte varierer står en ting sentralt i alle Viskovitsjs liv – Ljuba. Forholdet de to imellom kan være svært ulikt i de forskjellige fortellingene. Sneglen Viskovitsj bruker for eksempel hele sitt liv på å slepe seg fram til sin kjære Ljuba – (”Elsk dine nærmeste, for den som er fjern forblir det” er rådet fra Viskovitsks pappamamma – snegler er hermafroditter) – som så viser seg å være et speilbilde av han selv. Skorpionen Viskovitsj dreper alle han kommer i kontakt med – han har nemmelig ”den kjappeste halen i Vesten”. Tilslutt ønsker han bare å finne en med raskere hale en han selv. Han møter Ljuba, den eneste med like rask hale som Viskovitsj – deres instinkter forbereder dem på å drepe, men de ender opp i et ”ømt og eksplosivt favntak” og stifter familie. ”Men den ene dagen etter den andre måned etter måned fortsatte livet rolig videre. De små vokste deg sunne og sterke og slaktet skolekameratene sine; jeg og Ljuba tilba hverandre og massakrerte naboene. Alt ruslet og gikk i den største fordrageligheten, og det var umulig å gå klar av denne enerverende, dystre lykken.”

Forfatteren, Alessandro Boffa, har uttalt at ”dette er ikke en bok som handler om meningen med tilværelsen.” Slik jeg oppfatter det er det heller en bok som viser hvordan tilværelsen gir mening. Alle de ulike dyrene Viskovitsj opptrer som har sine instinkter som bestemmer mye av deres adferd. Likevel har Viskovitsj en egen vilje, og kan moralisere over sine handlinger, og noen tilfeller endre atferd, eller handle på tvers av instinktene. Slik jeg ser det er Viskovitsj en allegori på ulike typer mennesker – hvordan vi ofte sitter fast i våre handlingsmønstre, og dermed bestemmes situasjonen ut fra det, og ikke våre intensjoner. Men slik jeg leser den siste fortellingen i boka – Du er et dyr, Viskovitsj (samme som tittelen) – går det an å bryte ut av handlingsmønsteret. Der er nemmelig Viskovitsj den første mikroben som utvikler seg og viser at evolusjon er mulig.