Klassekampens bokmagasin hadde i dag (lørdag, 19. juni) en artikkel om den irske poeten Seamus Heaney. Heaney ble født i 1939 i Nord-Irland, på gården Mossbawn. I dag bor han i Dublin. Diktene hans handler ofte om problemene i Nord-Irland, om vold, urettferdighet, det folkelige raseriet og historien til konflikten. Et annet hovedtema er kjærligheten til Irland, landskapet og nærområdene der han har vokst opp. I 1995 fikk han Nobelprisen i litteratur, og T.S.Elliot-prisen i 2006. Heaney er svært populær i Irland, så vell som i utlandet, og Robert Lowell har uttalt at Heaney er "den viktigste Irske poeten siden Yeats."Seamus Heaney er en av mine favorittpoeter. Mye av det kommer nok av at hans verker var en stor del av pensum da jeg studerte Engelsk litteratur i løpet av mitt utvekslingsår på videregående. Jeg har brukt mye tid på diktene hans, og håper at flere får øynene opp for denne flotte poeten. Han bruker språket på en veldig spennende måte, og diktene hans kan tolkes og analyseres over flere sider, eller kun nytes som de er.
Et av mine yndlingsdikt:
Anahorish
My ’place of clear water’,
the first hill in the world
where springs washed into
the shiny grass
and darkened cobbles
in the bed of the lane.
Anahorish, soft-gradient
of consonant, vowel-meadow,
after-image of lamps
swung through the yards
on winter evenings.
With pails and barrows
those mound-dwellers
go waist deep in mist
to break the light ice
at wells and dunghills.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar