Auster-awesome!

• The book of illusions av Paul Auster
• Reiser i skriptoriet av Paul Auster

Jeg har hørt mye bra om Paul Auster – virker som om de fleste er rimelig ivrige lesere han hans bøker. Og nå er jeg en av dem! Jeg liker veldig godt måten han skriver på - det er så uanstrengende å lese, så det blir nok mer i tiden framover.

The book of illusions:
Davis Zimmer mister sin kone og sønner i en flyulykke. Han graver seg dypere og dypere ned i et hull fylt med whisky og meningsløs tv-titting. En dag switcher han innom et program om gamle stumfilmer, og av et kort klipp som viser komikeren Hector Mann begynner Zimmer å le – for første gang på flere måneder. Hector Mann er komikeren som hadde en lovende karriere, helt til han en dag forsvant, for aldri å bli sett igjen. Zimmer bestemmer seg for å skrive en bok om de tolv stumfilmene Mann rakk å lage før han forsvant. De finnes alle kun i én kopi, spred på de store filminstituttene rundt om i verden. For Zimmer, som er langt nede i depresjoner, gjør dette at livet plutselig får en slags mening igjen.

Etter at boken er publisert får Zimmer et brev fra en dame som påstår at hun er Hector Mann sin kone. Hun ber han om å komme til dem, fordi Hector gjerne vil se ham. Men kan det være sant? For Zimmer ser det hele ut som lureri, og hans motvilje til å ta brevene seriøst får alvorlige konsekvenser.

Reiser i skriptoriet:
Janke skrev et blogginnlegg for en stund tilbake om denne boken, og spurte seg hvordan det ville være å lese boken dersom man ikke har lest mye Auster tidligere. Vel, jeg kan jo svare litt på det (hadde kun lest The book of illusions før denne).

En eldre mann sitter på en seng i et rom. Han vet ikke hvor han er, hvem han er, eller hva han gjør der. Men han blir overvåket nøye – hvert sekund tas det et bilde fra et skjult kamera, og alle lyder registreres. Mr. Blank har altså mistet all hukommelse, men det han sitter igjen med er en stor følelse av skyld. Etter hvert dukker det opp ulike personer, som alle har forskjellige forhold til Mr. Blank og alle vært en del av hans fortid. Mange av dem forteller at de har vært blant Mr. Blanks agenter, og tydeligvis har han styrt mye av skjebnene de har vært gjennom!

Selv om jeg nok gikk glipp av mange av referansene var det mye som kunne leses mellom linjene og forstås ut fra det. Det tok ikke så lang tid før jeg skjønte mye av ”plottet” og det var gøy å lete etter flere spor som bekreftet påstanden min utover i teksten. Jeg digga det da jeg oppdaget det geniale i navnet, Mr. Blank – personen uten hukommelse, uten fortid =)

Gjorde det noe at jeg ikke har masse av Auster på forhånd? Nei, jeg synes ikke det. Det var en fin opplevelse likevel. Det var litt som å finne en kuriositet - som man ikke helt skjønner hva er til, men som er så fin at man bare må ta vare på den. Når det er sagt, så håper jeg jo at jeg skjønner litt mer av den etterhvert - så det er bare å sette igang å lese mer Auster!