16.03.2011

Feil tid, feil sted - bedre lykke neste gang

  • Oryx and Crake av Margaret Atwood
Jeg liker science fiction, og jeg liker Margaret Atwood (i det minste innbiller jeg meg det). Så Oryx and Crake burde ha vært midt i blinken.
Fra Bokklubben:
"Snømann er fortelleren i denne fremtidsromanen. Han er en av få overlevende etter en miljøkatastrofe som har etterlatt en jord full av vrakgods og avfall og lumske rovdyr som er avlet fram i laboratoriene. Han er omgitt av crakerne, genspleisede menneskelignende vesener, som han har reddet fra utryddelseskatastrofen. Hver dag blir en kamp for mannen som opprinnelig het Jimmy, som ble fanget inn av den maktglade og geniale Crake, og som elsket Oryx."

Likevel kapitulerte jeg omtrent halvveis gjennom. Jeg ble ikke grepet av historien - det var ikke så mye å bli grepet av. Jeg hadde følelsen av at det skjedde utrolig lite over veldig mange sider. Det er kanskje litt lite å ta seg til i en postapokalyptisk verden, og særlig når du er det eneste overlevende mennesket, men jeg hadde forventet meg noe som drev historien framover.
Romanen veksler mellom å følge Snowman etter katastrofen, og Jimmy, den han var før omtrent hele verdens befolkning tilsynelatende ble utryddet. Gjennom Snowmans tilbakeblikk får man etterhvert et slags bilde av hva som kan ha skjedd - men det blir for oppstykket og delt til at jeg blir engasjert i handlingen.

Jeg skulle gjerne ha lest resten av boka. Mens jeg sitter her og prøver å si noe om den går det jo opp for meg at jeg vil lese den ferdig. Jeg er tross alt litt interessert i å finne ut hva som skjer videre, og ikke minst hva som har skjedd. Hadde jeg tatt opp denne boka i sommerferien, med uendelig av tid til å lese, hadde jeg nok vært fort ferdig med den. Når jeg kun har 20 min på sengekanten før jeg legger meg fungerer det tydeligvis ikke å ha en historie som går så langsomt fremover. I travle tider må jeg ha en bok som engasjerer så mye at jeg ignorerer trøttheten om kvelden, bruker tiden på bussen til å lese istedet for å duppe av, og pausene på lesesalen til å lese skjønnlitteratur, ikke sove eller hente kaffe.

Jeg tror faktisk at jeg skal gi denne boka en ny sjanse om ikke så alt for lenge. Foreløpig konklusjon får blir at det hele skyldes feil timing - så får det heller tas opp til revurdering på et senere tidspunkt. Altså, tilbake på skal-lese-listen!

3 kommentarer:

labben sa...

Du er ikke den eneste... Jeg likte plottet, men den ble for tung for meg. Tror ikke jeg leste mer enn 1/3 før jeg kapitulerte, jeg klarte rett og slett ikke leve meg inn i historien. Den fenget ikke. Likevel var det noe med historien som gjør at jeg vil prøve igjen. Om jeg orker vet jeg ikke, men jeg håper det skjer en gang. Jeg venter spent på ditt forsøk nummer 2 (kanskje til sommeren en gang??).

linesbibliotek sa...

Jeg er veldig glad i Margaret Atwood og har mange bøker av henne som jeg vil lese. Men akkurat denne synes jeg virker veldig tung, og det blir nok den siste boken jeg leser av henne. Jeg er ikke så glad i science fiction, og det bør man kanskje være for å ha en sjanse til å komme gjennom.

Oda sa...

Labben: Det er noe med den - den gir veldig motstridende signaler den boka altså =P Men jeg skal nok prøve meg igjen - for å være helt rettferdig mot den, så har jeg ikke lest så mye annet den siste tiden heller - så kan nok ha vært meg det stod på, og ikke boka =)

Line: Ja, jeg så at du hadde lest noen av novellene hennes. Jeg lånte faktisk den samlingen, Bluebeard's egg, på biblioteket etter at du hadde skrevet om det. Men har ikke fått lest noen av dem... Får se om jeg finn nytt pågangsmot og iver før jeg må levere den tilbake.