- Glansbildesamlarane av Jóanes Nielsen
![]() |
| Jóanes Nielsen, fra nrk.no |
Denne boken jeg plukket opp under Mamut-salget i universitets-bokhandelen her i Tromsø. Den kostet bare 59 kr, var innbundet, skrevet av en færøysk forfatter jeg aldri har hørt om, og handler om livet i Torshavn. Det hørtes sånn passe eksotisk ut - så jeg tok den med meg.
Nielsen forteller om oppvekst i Torshavn på 60-,70- og 80-tallet, gjennom skildring av livene til seks gutter. Alle guttene er fra årskullet 1952, og de går i samme klasse på den katolske privatskolen, Sankt Frans' skole, i Tórshavn. Opp gjennom ti-årene blir det færre og færre igjen av dem, og på midten av 90-tallet sitter den siste av kameratene, Kári, og skriver minneord over sine fem døde kameratene.
Fra å sitte i skolegården og bytte glansbilder, er veien til den harde, vanskelige virkeligheten kort for de seks guttene. Da Djalli blir uskyldig mistenkt for å ha klippet i stykker den vakre bildebibelen, og hardt straffa for det, er den lille resten av uskyld, og ufarlig lek med glansbilder, revet bort.
I mellom historiene om guttene, får vi også rik utbrodering av miljø, slekt, naboer og andre Tórshavningers liv og virke, alt knyttet til de skjebnene guttene får.
Boken er delt inn i fem deler - der hver av guttene har sin del, bortsett fra Ingimar og Kári som har en del sammen. Historien blir ikke oppstykket, for alle de seks guttenes historier flettes til en viss grad inn i hverandre og hører sammen. Nielsen unngår likevel å repetere seg selv, og de ulike delene er lange nok til at man virkelig kommer inn i hver og én av de unike historiene og enkeltskjebnene.
Fra bokkilden: "
I ein rikt fasettert mosaikk skildrar forfattaren fem klassekameratar frå den katolske privatskolen i Tórshavn og skjebnane deires opp gjennom 1960-, 70- og 80-åra. Dei er glansbildesamlarane som altfor tidleg blir drivne ut av den blanke, reinslege og raudkinna uskyldsverda som dei samlar på og inn i ei verd av løgn, hykleri, forråding og vold. Dei dør alle i ung alder. Men før dei dør, får vi i forfattaren sitt karakteristiske ramsalte og poetiske språk fortalt historiene deires om kjærleik, lykke, forteiing, svik - og "ein sjukdom som det ikkje er lov å dø av i Færøyane". "
Det er en god bok, som skildrer en interessant periode og et spennende miljø. Færøyene er så langt borte og annerledes at det blir eksotisk, likevel såpass nærme og tilknyttet Norge og resten av Skandinavia at man kan ta del i historien med det man vet om Norge i samme periode.
Jóanes Nielsen er en spennende forfatter, som har vært nominert til Nordisk Råds litteraturpris fire ganger. Han skriver på færøysk, og Glansbildesamlarane er utgitt av forfatteren selv.
Boken er som sagt godt skrevet, men det som jeg nok synes er finest med hele boken fant jeg ikke før en stund etter at jeg hadde lest den ut. Det er nemlig omslaget. Her er forsiden av boka:
Og her er innsiden av omslaget:
På utsiden ser man bare konturer og skygger av det som skjuler seg på andre siden. Og ser man nøyere etter så finner man kanskje noe så uskyldig og rent som glansbilder av engler.
