At the Mountain of Madness av H. P. Lovecraft
En ekspedisjon, ledet av geologen Dyer fra Miskatonic Universitet i Arkham, drar til Antarktis for å utforske en tidligere uoppdaget fjellkjede. De skjønner snart at deres oppdagelser er større enn det noen av dem ventet, i det en gruppe fra ekspedisjonen finner fjellkjeder som strekker seg lengre og er høyere enn noen noen gang har sett før. I en underjordisk hule finner de rester etter urgamle livsformer. Livsformer som de verken kan plassere i dyre- eller planteriket.
Vinden øker i styrke og været viser seg fra sin dårligste side. Dyer mister kontakt med gruppen som har funnet de nye livsformene, og så fort været tillater det drar de av gårde for å undersøke hva som har skjedd ved campen. Det de finner er grusomt – mennesker og hunder slaktet ned og hele campen totalt ødelagt. Mye av utstyret er forsvunnet, i tillegg til en av mennene, en hund og alle eksemplarene av det levende materiale. Dryers gruppe prøver å overbevise seg selv om at det hele må skyldes menneskelig galskap, at noe har klikket for den stakkars mannen som er forsvunnet.
Dyer og studenten Danforth flyr videre innover i fjellene og finner en stor og gammel by, ulikt noe de noen gang har sett. Det de to finner endrer dem for alltid, og også deres syn på menneskenes og jordas historie.
Lovecraft bygger opp en uhyggelig undertone som går gjennom hele boka. Dyer påpeker til stadighet at dette er noe han helst ikke vil fortelle, og at han gjør det kun for å advare andre. Han prøver nemmelig å stoppe en ny ekspedisjon som planlegger en tur til de samme områdene de utforsket. Som leser opplever jeg derfor Dyer som pålitelig. Jeg tror ikke at han overdriver, for han kommer stadig med ”alternative” forklaringer på det de ser og opplever. Dyer er like uvillig til å tro på det uforklarlige ved det de opplever som det jeg som leser er, og det hele blir derfor så mye mer uhyggelig.
”I am forced into speech because man of sience have refused to follow my advice without knowing why. It is altogether against my will that I tell my reason for opposing this contemplated invastion of the antarctic – with its vast fossil hunt and its wholesale boring and melting of the ancient ice cap. And I am more reluctant because my warning may be in vain.
Doubt of the real facts, as I must reveal them, is inevitable; yet, if I suppressed what will seem extravagant and incredible, there would be nothing left.”
Lovecraft skrev At the Mountains of madness i 1931. Historien er noe utilgjengelig grunnet til tider vanskelig engelsk, med mye terminologi og gammelt språk. Det hele er dessuten skrevet som en uavbrutt monologisk fortelling fra Dyer. Den er likevel verdt å få med seg, ikke minst på grunn av den enorme innflytelsen Lovecraft har hatt på populærkulturen, både når det gjelder litteratur, musikk, film, spill og tegneserier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar