UTDRAG - SATANISKE VERS

Jeg har en liten bok der jeg skriver ned utdrag fra bøker jeg synes er spesielt fine, interessante eller viktige, fine dikt og andre sitater. En gang i mellom blar jeg meg gjennom og leser. Og noen er så fine at de MÅ leses høyt. Et av mine absolutt yndlingsutdrag er fra Sataniske Vers av Salman Rushdie. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men det skjer noe spesielt når jeg leser dette høyt. Første gang jeg leste det stoppet jeg bare opp, uten helt å vite hvorfor, og så leste jeg det hele en gang til. Det er noe med rytmen og flyten, i tillegg til at jeg kan kjenne sanden under føttene og de mørke skyggene som kryper oppover kroppen og se for meg de store steinene og fjellene. Har du et absolutt yndlingsutdrag? Få høre da…

”For å komme til Mount Cone fra Jahilia må man vandre i mørke slukter hvor sanden ikke er hvit, ikke den rene sanden som en gang i tiden ble filtrert gjennom kroppene til sjøpølser, men en svart og morsk sand, som suger lys fra solen. Coney ligger sammenkrøpet over en, som et innbilt uhyre. Man stiger oppover langs ryggraden. Når man legger bak seg de siste trærne, hvit blomstrende med tykke, melkeaktige blader, klatrer man mellom kampesteiner, som blir større og større jo høyere man kommer, og til slutt blir de som veldige vegger som begynner å skjule solen. Firfislene er blå som skygger. Så står man på den høyeste tinden, Jahilia ligger bak en, den pregløse ørkenen forut. Man stiger ned på ørkensiden, og omkring to hundre meter nede kommer man til grotten, som er høy nok til at man kan stå oppreist, og med et gulv som er dekket av mirakuløs albinosand. Underveis hører man ørkenduene rope ens navn, og klippene hilser også på ens eget språk, de roper: Mahound, Mahound. Når man når frem til grotten, er man sliten, man legger seg, man sover.”

BAKGÅRDSSALG

I det siste har lesing av pensum helt overtatt for skjønnlitteraturen. 10-timers leseøkter på emner som DNA-replikasjon og proteinsyntese gir ikke så mye overskudd igjen til lystbetont lesing. Men i går tok jeg meg fri og dro på bakgårdssalg hos Aschehoug og Oktober. Var det verdt det? Så absolutt. For den nette sum av 370 kr ble disse bøkene med meg hjem:

- Paul Auster: Orakelnatt

- Paul Auster: Reiser i skriptoriet

- Paul Auster: Illusjonenes bok

- Gerd Brantenberg: St. Croix-trilogien

- Jane Austen: Mansfield park

- Ebba Haslund: Bare et lite sammenbrudd

- Joanna Rubin Dranger: Askepotts søstre og andre oppbyggelige fortellinger

- Andrè Bjerke: Samlede dikt (første og andre del)

- Simon Singh: Big Bang, historien om hvordan verden ble til

- Naomi Klein: Sjokkdoktrinen - katastrofekapitalismens fremmarsj

- Sverre Klouman: Learn Norwegian

Salget fortsetter fram til lørdag kl. 16.00, så hvis du er i Oslo-området så har du fortsatt mulighet til å gjøre et kupp! Les mer her.

APRIL OG VÅRLESING

• Boris Vian – Dagenes skum / 22.4.09-30.4.09
• B. Andreas Bull Hansen – Evercity / 20.4.09-21.4.09
• B. Andreas Bull Hansen – Anubis / 19.4.09-20.4.09
• B. Andreas Bull Hansen – Lushons Plater / 16.4.09-19.4.09
• Matthew Pearl – Danteklubben / 13.4.09-27.4.09

Dagenes skum: Boken forteller historien om Colin, som lengter etter kjærlighet. Så møter han sin Chloé og de gifter seg. Alt er fint helt til Chloé blir syk og Colin må ut og søke arbeid for å kunne betale for medisiner. Samtidig er Colins venn, Chich, på vei utover stupet på grunn av sin fasinasjon av filosofen Jean-Sol Partre.
Det er en enkel og alminnelig historie som vi har hørt før, helt til du begynner å lese. Boris Vians univers er surrealistisk. Her kommer det fisker ut fra kaldtvannskranen, kunstløpere verper egg midt i en piruett og skyene lukter kandissukker og hvitkløver. Chloé og Colin har det mest fantastiske bryllupet og er lykkelige. Men Chloé får en vannlilje på lungen, og den gjør henne syk. De prøver å drive den ut med blomster, men den er for sterk og ødelegger og tærer på alt og alle. Samtidig med at Chloé svinner hen, eldes både kokken Nicholas og hus-musen. Veggene i leiligheten deres trekker seg sammen og solene skinner mindre og mindre.

Nesten alt i boken er skrevet på en totalt uventende måte. Det er blomster og rosa skyer og to soler som skinner – og det er vakkert, vakkert, vakkert. Men under alt det fantastiske får jeg følelsen av å skimte konturer fra den virkelige verden – så finnes vannliljen egentlig på lungen til Chloé, og fisket Nickolas virkelig ålen ut av kaldtvannskranen? Er dette slik virkeligheten ser ut bare i hodene på hovedpersonene? Eller er det slik fortelleren forestiller seg den tragiske historien for å klare å leve med det? Ikke vet jeg.

Boris Vian bruker språket på en ny måte – setter uventede elementer sammen og får nye virkninger ut av det. Hvis du synes det høres merkelig ut med en mus som tar selvmord, så kommer du til å få et nytt syn på det etter denne boken. I tillegg er noen av setningene hans så fine at jeg stoppet helt opp, og måtte lese dem om igjen. ”Ytterdøren gled igjen bak ham med en lyd som et kyss på en naken skulder.” Jeg kunne høre det for meg, klinkende klart.


Trilogien om Evv Lushon: Bull Hansens trilogi gir et bilde av verdenen etter tredje verdenskrig utspilt med atomvåpen. Sivilisasjonen i Europa er lagt i ruiner. De som fortsatt lever har organisert seg i primitive stammesamfunn, og lever av rotter, hunder og andre mennesker – det er det eneste som er igjen. Vi følger Evv Lushon, den siste nattjegeren i Osh Lo. Han er et produkt av soldatene, genmanipulert med blant annet gener fra ulv, som ble skapt for å beskytte den vestlige alliansen mot de forente muslimske nasjoner. Evv blir alene igjen etter at stammen hans blir drept av en annen stamme. Han lover Olda, som hadde levd i ”tida før”, at han skal dra sørover og lete etter Siv Lashon. For Olda sier at det må være noen som sender ut signalene. Evv aner ikke hva noe av dette betyr, men han lover Olda å gjøre det, rett før den gamle dør. Resten av trilogien følger Evv gjennom hans vandring nedover i Europa. Han finner den siste resten av sivilisasjonen, lærer om tiden før og om krigen som utslettet nesten alt. Men sivilisasjonen er truet av Menniheita – et kristent stammesamfunn som brer seg over hele Europa. De vil utslette alle som ikke er som dem. Evv kommer seg unna, sammen med Raya – en kvinne som ble lagt i dvale før krigen, og våknet opp i de store Domene som inneholdt siste rest av sivilisasjon da de radioaktive strålene fra atomkrigen hadde sunket til et levelig nivå. De har med seg Gro’am – et nattjegerbarn som Evv tok med seg fra Osh Lo. De lever som en lykkelig familie i en borg i Skottland i tolv år. I løpet av denne tiden har mushilene (muslimene) erobret Menniheita, og de styrer nå Europa med et strengt raseregime, der alle avvik er mindreverdige skapninger. Evv, Raya og Gro’am blir igjen drevet på flukt og blir skilt fra hverandre i det Evv blir tatt til fange og sendt til et sirkus – som mest minner om gladiatorkampene der skapninger med skavanker må sloss og drepe hverandre for underholdningens skyld. Evv maner til opprør blant de utstøtte, og blir leder for Anubishæren.

Til tross for en viss skepsis lovte jeg en kamerat å lese Lushons Plater. Og jeg angrer ikke på det. Det er en spennende historie der det vesentligste er handlingen. God å få litt innblikk i en sjanger jeg ikke så ofte er borti. Jeg får på følelsen at det ligger litt i samme leia som en del krimbøker. Og av og til er det deilig å lese noe der man bare kan flyte med handlingen, og slippe å tenke så mye mens man leser. Etter at jeg var ferdig med trilogien var det likevel en del tanker som satt igjen – og kanskje særlig om hvor skjør vår eksistens og eksistensgrunnlag er, og hvor nærme vi kan være å ødelegge det hele.


Danteklubben: Dette skulle være min påskekrim, men det ble det ikke. Jeg hadde rett og slett litt problemer med å komme ordentlig inn i boken, men det bedret seg veldig etter hvert. Forfatteren har tatt utgangspunkt i den sanne hendelsen at Henry Wadsworth Longfellow oversatte og utga Dantes Guddommelige komedie i USA i 1867. Og det vakte både forargelse og jubel. Rundt dette har han spunnet en krimfortelling som handler like mye om Dantes verk, og oversettelsen av denne, som mordene og oppklaringen av disse.

For mens Danteklubben jobber med oversettelsen av Inferno (Helvete) begynner grusomme ting å skje i Boston. En dommer blir funnet død, med mengder av larver som spiser seg innover i kjøttet hans. En prest blir funnet drept- gravd ned i et hull med hodet nederst, og satt fyr på ved føttene. Danteklubben er de eneste som ser sammenhengen til straffene Dante er vitne til i helvete. Og snart er de med i en etterforskning som viser seg å være vel så farlig for dem som for andre ofre.

Styrken i boka ligger helt klart i bruken av Dante – både et lurt triks og et effektivt virkemiddel. Utgaven jeg leste var oversatt av Hege Mehren, og jeg tror jaggu meg det har gått litt fort i svingene på slutten. Det dukket opp flere og flere skrivefeil og merkelige formuleringer jo lenger ut i boka jeg kom. Irritasjonen over dette ødela litt for gleden over historien.

VERDENS BOKDAG OG POESITRIKKEN

Til alle litteraturentusiaster:
Gratulerer med verdens bokdag.

I dag er det Verdens Bokdag, og i den forbindelse var jeg så heldig å snuble over poesitrikken. Jeg stod og ventet på trikken på vei hjem som vanlig. I det den kommer ser jeg at det er skilt i vinduet som presenterer ”Poesitrikken – alle turer er gratis”. Hele trikken er pyntet med friske blomster, og poeter og musikere leser egne dikt og spiller. Helt fantastisk tiltak. Jeg ble så glad da jeg gikk på og skjønt hva det var for noe.

De poetene som bidro var Ellisiv Lindkvist, Inger Elisabeth Hansen, Terje Dragseth, Thomas Marco Blatt, Trine Ness og Torgeir Rebolledo Pedersen (som også leste dikt av Triztan Vindtorn). Musikken stod Rune Nicolaysen for. Jeg fikk dessverre ikke med meg alle sammen, for da jeg hoppet på trikken var det bare noen minutter igjen av runden. Likevel gjorde det dagen for min del hvertfall. =)

Fineste overraskelse jeg har fått på lenge. Vårsol, poesitrikk og verdens bokdag. Kan du tenke deg noe bedre?

PÅSKELEKTYRE

• Kurt Vonnegut – Galapagos /8.4.09-12.4.09
• Lloyd Jones – Mister Pip / 6.4.09-7.4.09
• José Saramago – Jesusevangeliet / 27.3.09-6.4.09

Galapagos: For en million år siden, i 1986, begynte sivilisasjonen å gå ad undas grunnet menneskenes store hjerner. Det var finanskrise (”Folk hadde simpelthen skiftet mening om papirrikdommer, men resultatet i praksis var at planeten like gjerne kunne vært slått ut av sin bane av en meteor på størrelse med Luxemburg.”), sultkatastrofer (”[som] var et like utvilsomt produkt av overdimensjonerte hjerne som Beethovens Niende symfoni.”) og kriger. Århundres naturcruise skal ut på sin første tur til Galapagosøyene, men på grunn av urolighetene i verden har den ene passasjeren etter den andre avlyst. Bare noen få mennesker blir med båten i det de prøver å rømme fra krigen som har brutt ut mellom Ecuador og Peru. De strander på Santa Rosalia, en av de nordligste øyene på Galapagos, og her blir de værende. Samtidig bryter det ut et virus som gjør kvinner sterile, og dette brer seg over hele verden, og etter hvert utsletter menneskeheten. Bortsett fra de skibbrudne på Santa Rosalia som ikke vet noen ting om hva som skjer ellers i verden. En million år går forbi og menneskene utvikler seg i takt med Darwins prinsipper. For å overleve på en øy trengs ikke så store hjerner lenger, men derimot gode svømmeferdigheter, og menneskene utvilker seg til å bli pelskledde, sellignende skapninger. Med enkel humor er de mye lykkeligere nå en det de var i tiden før, da deres store hjerner voldet dem alt for mye problemer. Vonnegut skriver uanstrengt og morsomt. Boken har ingen tydelige klimaks, men den setter kjente fakta i perspektiv, og lar leseren reflekterer over viktige temaer. Anbefales!

Mister Pip: Matilda lever på en øy i Stillehavet sammen med moren sin. Her raser borgerkrigen, og de fleste hvite, inkludert læreren, har dratt fra øya. Mr. Watts, aka. Stilkøye, er den eneste hvite igjen på øya. Han bestemmer seg for å gjenåpne skolen ved å lese Dickens Store Forventninger. Matilda og de andre elevene blir oppslukt av historien om Pip. Uten problemer kan historien relateres til livet på en øy i Stillehavet, selv om Pip lever i 1800-tallets England. Skillene mellom fiksjon og virkelighet blitt lett oppløst, og dette kan både være en trøst og en trussel viser det seg. Ideen om at fiksjonen kan oppløse virkelighetens fæle hverdag er god, og jeg liker at forfatteren bruker andre kjente bøker for å gjøre det. Hele boken er for øvrig skrevet fra Matidas synsvinkel, og jeg synes språket blir veldig enkelt og banalt til tider. Ja, det er fra et barns synspunkt, men hva hun opplever og erfarer henger ikke sammen med måten det blir språket og skildringene. Ellers fikk den meg til å ville lese Store forventninger igjen da, og det er jo noe.

Jesusevangeliet: Dette er historien om Jesus fra Nasaret slik vi kjenner den fra evangeliene, men i ny form. Forfatteren sier dette, om sin hensikt med boka, i et intervju; ”Gud er på sitt vis den onde skikkelse i historien. For det første [er han] maktens inkarnasjon (…) Og når makten utfolder seg på en så autoritær måte som tilfellet er mellom Gud og Jesus, når vi kjenner til alt som skal komme av lidelse, redsel, forsakelse, ofre, tortur, alt det som har vært kristendommens historie – ut over alt det positive den har brakt – så får man lyst til, jeg får lyst til, å behandle Gud som den store ansvarlige. Når han ønsker seg mer makt, mer innflytelse, mer rom, er Gud i bunn og grunn lik den politiker som ikke skjeler til midlene for å nå sine mål.” I og med at historien i seg selv er vel kjent for de fleste, ligger spenningen i framstillingen og tolkningen av det som skjer. Her finner vi blant annet Jesus i samtaler med både Gud og Djevelen, og Gud er helt åpen om alle de lidelser som kommer til å følge av kristendommen. Boken slutter med at Jesus blir hengt på korset; ”[Guds stemme] runger over hele landet da han sier, Du er min høyt elskede sønn, i hvem jeg har velbehag. Da forsto Jesus at han var blitt narret, slik offerlammet føres til alteret, at hans liv var blitt staket opp med tanke på at han skulle dø slik, like fra tidenes morgen, og frem i erindringen steg da den elv av blod og lidelse som skulle springe ut fra ham og flyte ut over hele jorden, og han ropte da mot den åpne himmelen hvor Gud smilte, Mennesker, tilgi ham, for han vet ikke hva han har gjort.” Boken kan være litt tung å lese, i og med at forfatteren bruker svært få avsnitt, og ikke skiller mellom dialog og beskrivelse. Men det er interessant å se en så kjent historie i et så annet perspektiv enn slik man er vant til å få den presentert.

Amazon.com - oppfordring til midlertidig boikott.

Regner med at det er mange brukere av amazon sine tjenester i bokbloggenes nettverk. Jeg klikker og limer derfor fra Jankes blogg, og slenger meg på oppfordringen om boikott.

"Saken er at de har fjernet "støtende" litteratur fra sine bestselgersider. Disse såkalte støtende elementene er all litteratur som er relatert til skjeive tekster. Altså alt som er skrevet for, av eller om homofile og lesbiske. Unntaket er tekster som forteller hvordan homofili kan kureres! Det er noe av det mest udemokratiske og latterlige... Mens vi venter på at Amazon.com skal ta til vettet og gjøre seg verdig til å selge oss konsumenter på premisser som vi kan godta, oppfordrer jeg alle til å unngå kjøp fra Amazon. Og for de som lar seg opprøre: har du bestillinger inne hos Amazon: Avbestill!! "

Her har en annen blogger skrevet mer om saken.

MARSLESING

• Helene Hanff – 84 Charing Cross Road / 26.3.09-26.3.09
• Louis-Ferdinand Céline – Død på kreditt / 12.3.09-25.3.09
• Simone de Beauvoir – Når masken faller / 8.3.09-11.3.09
• Heinrich Böll – Som en klovn ser det / 2.3.09-7.3.09
  

84 Charing Cross Road: Janke anbefalte denne boka på bloggen sin Jeg leser, og jeg syntes at den så ut som søt liten sak. Den ble derfor med meg hjem da jeg kom over den på biblioteket like etterpå. Men til tross for, og kanskje på grunn av, store ord fra de fleste som har kommentert på blogginnlegget til Janke så ble jeg litt skuffet. Jeg synes den ble ensformig i lengden med brevene fram og tilbake, fulle av referanser til bøker som jeg verken har lest eller har hørt om. Og uten noe særlig mer handling enn det som blir avslørt gjennom brevteksten ble boka litt tam. Nå kan det nok argumenteres for at hemmeligheten ligger i å få med seg det som ligger mellom linjene, og at det gjør leseropplevelsen større hvis man er bedre bevandret i litteraturens verden. Kanskje jeg kan ta den opp igjen om en 10-20 års tid, og se om noe er forandret?

Død på kreditt: Jeg-fortelleren i boka, Ferdinand, ligger og venter på døden, og forteller om sin barndom og oppvekst. Med et språk fullt av slang, banneord og tabuord forteller han om barndommen i et fattig strøk, ungdomsårene der han blir kastet ut fra den ene jobben etter den andre, kostskoleoppholdet i England hos en alkoholisert bestyrer og jobben hos oppfinneren Courtial, som for det meste lever av å svindle godtroende hobbyentusiaster. Céline slår et kraftig slag for rennesteinslitteratur. Det kan virke som om alt Ferdinand gjør ender med bråk og oppløsning. Dette understrekes gjennom hele boka i form av en heseblesende skrivestil, der Céline bruker tre prikker (…) i stedet for punktum, komma og utropstegn. Du blir med andre ord dratt videre hele tiden, og alt går forrykende fort og det endte med kaos i midt hode i hvert fall. Da var det greit å kunne bla tilbake noen sider og lese på nytt.


Når masken faller: Laurence er ung og vakker, med karriere innen reklamebransjen, rik og hensynsfull ektemann, pene barn og tålmodig elsker. Hun har rett og slett ”det perfekte liv”. Det er ikke før den lille datteren hennes spør ”Mamma, hvorfor er vi til?” at Laurence begynner å tenke over de vanskelige spørsmålene. Og når hun kommer fram til at hun lever en tom tilværelse, begynner det trygge livet slik hun kjenner det også å rakne. Enkel og lettlest roman om vanskelige spørsmål.

Som en klovn ser det: Hans Schnier er klovn. Et yrke valgt i protest mot samtidens grådighet og hykleri. Han lever godt sammen med Marie, selv om de bryter de katolske påbudene ved å leve sammen uten å være gift, helt til hun forlater ham og gifter seg med en rettroende katolikk. Det nærmeste Schnier kommer religiøs tro, er troen på kjærlighet, og han ser på Maries ”utroskap” som et svik mot dette. I opposisjon mot kirken som tok fra henne fra ham, og hykleriet og dobbeltmoralen som vokser fram i dens navn, lever Schnier nå sitt liv bakvendt av all fornuft og praksis. En merkelig fin bok om kjærlighet og livet.

FEBRUARLESING

• Per Olov Enquist – Kaptein Nemos bibliotek (4+) / 25.2.09-1.3.09
• Kare Čapek – Salamanderkrigen (5-) / 11.2.09-24.2.09
• Bergljot Hobæk Haff – Skammen (5-) / 26.1.09-10.2.09

Kaptein Nemos bibliotek: To gutter blir forbyttet ved fødselen, og først 6 år senere blir feilen rettet opp. De to guttene får en traumatisk barndom i den lille svenske bygda der de religiøse og moralske sannhetene står sterkere enn menneskeverdet og nestekjærligheten. Først i godt voksen alder skriver jeg-personen ned sine opplevelser, og hva barndommen har gjort med ham skinner gjennom i hele boka. Den er innviklet og labyrintisk, og krever at man har god tid og vilje til å sette seg ned å lese. Jeg har allerede lovet meg selv å gi boka en sjanse til. Denne gangen gikk det litt for fort for i svingene for meg.

Salamanderkrigen: Kaptein Van Toch oppdager en spesiell rase salamandere, som går på to bein, er like store som en 10 år gammel gutt, og veldig intelligente. Kapteinen blir venner med dyrene og bruker dem til å jakte på perler i havet. Et stort konsern blir oppmerksom på salamanderne og en stor oppblomstring i utnyttelsen av dyrene begynner. De er nemmelig utrolig flinke til å arbeide på strender og i havner. Av menneskene blir de utsatt for slavehandel og grusomme naturvitenskapelige eksperimenter. Salamandrene, som formerer seg svært raskt, blir fort en ukontrollerbar stor rase, ettersom menneskene sørger for å fjerne alle deres naturlige fiender. Det går som det måtte gå. Salamandrene får for liten plass, og bestemmer seg for å ta over verden ved å senke landområdene i havet. Boken framstilles ofte som en allegori over nazismens eller kommunismens framvekst i Europa. Personlig synes jeg boken sier mest om hvordan det kan gå når mennesker (intelligente vesener) blir undertrykket så brutalt, uansett ideologi. Čapek føyer seg inn i rekken av mange andre 1900-tallsforfattere som skaper dystre fremtidsutopier, som bl.a. Aldous Huxley og George Orwell.

Skammen: Familiekrønike som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og inn i vår tid. Idun Hov er forfatter, tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og umyndiggjort av tvillingsøsteren. Hun skriver en fortelling om sin far og bestefar, om oppvekst både på 1800- og 1900-tallet, på fattigste landsbygda og i rike skipsrederhjem. Bestefaren bygger seg opp på shipping og forretninger, med innimellom tvilsomme metoder. Idunns far, Vemund, er prest og han står i takknemmelighetsgjeld til familien Quisling, som tok hånd om ham og hjalp ham framover i livet. Da krigen bryter ut føler Vemund en større forpliktelse til Quisling som person, enn til fedrelandet som ikke har gitt han noen ting. Etter krigen blir han dømt til fem års fengsel og dør ensom og forlatt av familien, med unntak av Idunn. Bestefaren får et ry som helt etter å ha skjult en jødinne og hennes sønn gjennom krigen, men på dødsleiet tilstår han at det var for å få henne til sengs. Han dør også ensom og utstøtt. Midt i alt dette finner vi Idunn som taper kampen om sin mors gunst mot tvillingsøsteren, hun mister faren, og blir sveket av bestefaren. Hele livet hennes kan oppsummeres som tap av eller svik fra familiemedlemmer. Historien om Idunn, faren og bestefaren er godt skrevet. Selv om Idunn er den som skriver historien gir forfatteren boka flere fortellerstemmer, blant annet gjennom dagbøkene til Vemund. Boka er et stort verk, men det merkes dessverre når forfatteren skriver om situasjoner hun ikke kjenner godt nok, og det ødelegger litt av opplevelsen. Likevel anbefales Skammen!

HVOR HAR DET BLITT AV DARWIN?

I år er det 150 år siden boka ”Om artenes opprinnelse” (eller Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen om du vil) ble gitt ut, og det er 200 år siden Darwin selv ble født. Det er med andre ord duket for DARWIN-ÅR.

Så her i forrige uke fant jeg ut at jeg ville kjøpe den norske oversettelsen av boka. Greit å ha et eget eksemplar man kan lese i filler og annotere i tenkte jeg. I og med at jeg har lånt boka på biblioteket tidligere visste jeg at den hadde blitt oversatt til norsk. Det skulle jo dessuten bare mangle. (Den første oversettelsen av verket til nordisk språk, ble for øvrig gjort av Georg Brandes i 1871). Jeg lette meg gjennom alle bokhandlerne på nettet. Var til og med innom noen av bruktbokhandlerne, men ingen så ut til å ha boka. Jeg bestemte meg derfor for å dra ned til Nordli i Oslo sentrum for å sjekke om de hadde den der. Til min store forundring og forferdelse fortalte de meg at boken ikke fantes lenger. De eneste som har den i norsk utgave er Bokklubbens serie ”Bokklubbens kulturbibliotek”. (Og det til 387 kr!!!).
Jeg ble temmelig paff da det gikk opp for meg at en av de viktigste og mest innflytelsesrike bøkene som noen sinne har blitt skrevet nesten ikke er å oppdrive i norsk oversettelse. Du får tak i Bibelen i alle tenkelige utgaver og oversettelser, men Om artenes opprinnelse finnes ikke en gang i en pocketutgave.

At mange fortsatt er skeptiske til evolusjon er ikke rart, når de ikke en gang har tilgang på kunnskapen. Jeg utfordrer alle forleggere der ute til å ta i et tak, og bidra til opplysning av folket!

Du får ikke mer moro enn du lager sjøl…

Innerst i skapet fant jeg noen kladdebøker fra første klasse på barneskolen. Fantasi skortet det som regel ikke på, men husker at det vanskelige var å få historiene til å passe til de bildene vi fikk utdelt. Det kan nok ikke kalles stor litteratur, men i forhold til størrelsen på hånden som har skrevet det så er det ikke så ille. Og dessuten veldig, veldig morsomt.

Liker særlig dialogen ”Vil du gifte deg med meg?” ”Ja, hvor bor du?”. Om bare alt hadde vært like enkelt som da man var barn. Selv om litt av sjarmen forvinner så er skrivefeilene luket bort for å gjøre det leselig. =)


Yassir og Yngve var syke. De satt i sofaen og kjedet seg. Plutselig fant Yngve på noe. ”Jeg kan sy videre på jakka mi, og du…” ”Ja, hva kan jeg?” ”Du kan synge videre i boka di”. Akkurat da ringte det på døren. Det var Bente. ”Hei, jeg lurte på om Yasir og Yngve kom ut og blir med ut og bader?”. ”Nei, de er syke”. ”Jaja, da får jeg vel gå å bade alene”. Da hørte Yasyr dem. ”Jo, jeg VIL bade!”.

”Ååå, det er så godt å bade”, sa Bente. Bente hadde en båt og nå ville hun båte litt. Så gikk hun og hentet båten, og da hun var kommet i land gikk hun hjem.

Moren til Bente hadde vært i Syden og nå kom hun hjem. Da så hun en politikonstabel og hun sa ”Skal vi gifte oss?” ”Ja, hvor bor du?” ”I Akershusveien 34 B”. Da sa han, ”Jeg kommer til middag”. Bente var så glad for å se moren. Moren trallet og sang ”Tralala, jeg er så glad”. Og så kom politikonstabelen og så giftet de seg og levde lykkelige alle sine dager. Men hvordan det går med Yasyr og Yngve, det får du ikke vite før i neste historie.

JANUARLESING

• Aldous Huxley – Vidunderlige nye verden (5) / 13.1.09-22.1.09
• Charles Bukowski – Ham on rye (4) / 2.1.09-10.1.09
• Charles Bukowski – pulp (4) / 19.12.08-23.1.09
• Göran Tunstrøm – Juleoratoriet (5-) / 18.12.08-11.1.09

Vidunderlige nye verden: Boken beskriver det ”prefekt samfunnet”. Alle er lykkelige og har sin egen plass i den maskinen som samfunnet har blitt. Boken begynner med en rundtur på ”Central London utkleknings- og kondisjoneringanlegg”. Her blir barn klekket på flaske, før de blir kondisjonerte til å passe perfekt inn i den rollen de skal utføre i samfunnet, alt etter som de er en alfa, beta, gamma, delta eller epsylon. Mennesker er uten bekymringer og ingen streber etter noe som ikke er tigjengelig for dem fra staten, slik de har blitt kondisjonert til å tenke. Krig og fattigdom eksisterer ikke, men det gjør heller ikke familier, kunst, litteratur, filosofi, vitenskap eller religion. Livets gleder består av promiskuøs sex og stoffmisbruk. Individet er ikke viktig, alle kan jo byttes ut for å drive samfunnets maskin videre. Er du skolelei så les denne boken. Jeg har aldri vært så glad for muligheten til å tenke selv og erverve meg kunnskap som etter dette.

Ham on rye: Bukowskis semi-biografiske oppvekstroman. Bokens forteller er Henry Chinaski, som vokser opp under den store depresjonen i Los Angelses. Foreldrene er fattigfine, og liker å tro at de er bedre enn resten av nabolaget. For å opprettholde fasaden drar faren av gårde kl. 0700 hver eneste dag selv etter at han har mistet jobben sin som melkemann. Det er ikke lystig lesing; juling fra faren over så små ting at det kan bikke over til det sadistiske, slagsmål med gud og hvermann, verkende byller på bryst og ansikt som er så ille at de må skjæres opp og tømmes på sykehuset, kåthet og alkohol. Enjoy?

pulp: Krim + humor + sciens fiction + alkohol + banning + sex. Det er fascinerende at Bukowski klarer å blande sammen så mange elementer som i utgangspunktet ikke passer sammen, og får det hele til å henge sammen, uten at jeg egentlig skjønner hvordan. Nick Belane er privatetterforsker og sitter plutselig med fanget fullt av saker som ved første øyekast ser ut til å være uløselige og kanskje egentlig tatt ut av et alkoholisert, paranoid, men selvsikkert hode? Lady Death vil ha ham til å finne den 102 år gamle, men formodentlige avdøde, forfatteren Cèline, en begravelsesagent vil ha ham til å fjerne elskeren sin, som viste seg å være et romvesen. Ikke nok med det, men han skal også finne The Red Sparrow, som ingen egentlig vet om finnes eller ikke. ”Dedicated to bad writing” står det på første siden av boka mi. Og Bukowski tar virkelig alle elementene ved pulp fiction og håner det i en salig blanding.

Juleoratoriet: På vei til korøvelse med Bachs Juleoratoriet på programmet, kjører Solveig seg i hjel på sykkel. Hun er mannens og barnas lyspunkt, og det er lett å se at livene deres nå blir betydelig mørkere. Solveigs mann, Aron, prøver så godt han kan å få livet til å gå, men han klarer ikke å komme seg videre. Det blir etter hvert klart at han ikke klarer å akseptere at Solveig er død, og at han både ser og snakker med henne. For sønnen, Sidner, sin del er heller ikke morens død enkel. Han leter etter samhold og kjærlighet, og det ender med et barn. Denne nye kilden til kjærlighet og samhørighet blir frarøvet ham av at barnets mor ikke lar Sidner få ta del i guttens liv. Arons søken etter Solveig fører ham mot New Zealand, men det ender tragisk i det han innser at kona ikke har ”tatt bolig” i hans kvinnelige brevvenn. Etter mange år følger Sidner samme vei for å gjøre opp for farens svik mot den eksotiske brevvennen. Han ender opp med å slå seg ned der, og hans sønn vokser opp uten far, og med en eksentrisk mor i stedet. Jo da, vakkert skrevet og verdt og lese. Men det bør ikke være en bok du har dårlig tid på, for den krevet at man setter sed ned og virkelig leser setningene grundig.

Lesesirkel på biblioteket

ABC-nyheter var på besøk ved lesesirkelen ved Deichmanske bibliotek. Diskusjonen rundt boka er i virkeligheten litt mer spennende enn det journalisten klarer å fange i artikkelen. Jeg har ikke vært hemningsløst begeistret for alle bøkene vi har lest så langt, men som Line sier i intervjuet så blir bøkene bare bedre av å snakke om dem. Og neste gang blir det Skammen av Bergljot Hobæk Haff.

Artikkelen finn du her.

ÅRET 2008

Antall leste bøker: 45
Mannlige forfattere: 24
Kvinnlige forfattere: 11

Årets absolutt beste:Når jeg leser gjennom lista av årets beste bøker (de som har fått 5 eller 6) så er det to stk. jeg kjenner at jeg gjerne leser igjen med det samme.
Koloss av Finn Alnæs og His Dark Materials trilogy av Philip Pullman.

Og her er lista over alle de beste bøkene:
Simone de Beauvoir - En veloppdragen ung pikes erindringer (5)
Jan Wiese - Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede (5)
Albert Camus - Pesten (5)
Christopher Paolini - Brisingr (6)
Donna Tart - The Secret History (5)
Mattis Øybø - Ingen er alene (6)
Axel Jensen - Line (5)
Stephenie Meyer - Breaking Dawn (5+)
Stieg Larsson - Luftslottet som sprengtes (6)
Mark Haddon - the curious incident of the dog in the night-time (5+)
Stieg Larsson - Jenta som lekte med ilden (6)
Stieg Larsson - Menn som hater kvinner (6)
Stephenie Meyer - Eclipse (5)
Henrik H. Langeland - Francis Meyers lidenskap (5)
Stephenie Meyer - New Moon (5)
Stephenie Meyer - Twilight (5)
Markus Zusak - Boktyven (6)
Isabel Allende - Eva Luna forteller (5)
Isabel Allende - Eva Luna (5+)
Finn Alnæs - Koloss (6)
Ingvar Ambjørnsen - delvis til stede (5)
Levi Henriksen - Babylon Bedlands (5+)
Jens Bjørneboe - Drømmen og hjulet (5)
Per Petterson - Ut og stjæle hester (5)
Jens Bjørneboe - Til lykke med dagen (6)
Jens Bjørneboe - Blåmann (5)
Sigurd Hoel - Syndere i sommersol (5+)
Philip Pullman - His Dark Materials trilogy (The Golden Compass, The Subtle Knife, and The Amber Spyglass) (6)

Oppsummering 2008: Når over 60% av alle de bøkene jeg har lest kommer på listen over "best i 2008" så bør det oppsummere året ganske godt.

Mål for 2009:
Fordeligen over mannlige og kvinnlige forfattere er litt vel skjev, så ett av forsettene blir vel da å lese flere kvinnlige forfattere.
Det er også helt klart flest forfattere fra norge eller england/usa på lista i år, så å utforske litt mer av den litterære verden kan nok bli spennende.

DESEMBERLESING

• Simone de Beauvoir - En veloppdragen ung pikes erindringer (5) /1.12.08-16.12.08

En veloppdragen ung pikes erindringer: Simone de Beauvoirs selvbiografiske roman om hennes barndom og ungdomstid. Faren er en konservativ jurist og moren er sterkt troende katolikk. Simones utgangspunkt er dermed en svært veloppdragen og katolsk middelklasseborger. Oppdragelsen hennes preges av veldig strenge rammer, og Simone går lidenskapelig opp i sin rolle som katolikk. Det er noe hun virkelig kan bruke sin tid og krefter på uten at noen vil blande seg inn i det. Vi følger så hennes reise fra glødende troende til hun finner ut at hun egentlig ikke tror på denne guden hun har blitt fostret opp på. Bønnene og skriftemålene må vike plass for litteraturen og filosofien. Både hennes reise fra troende til ikke-troende og fra konservativ til radikal er med på å forandre henne til den store tenkeren hun blir husket som i dag. For hva skal du basere ditt liv på hvis de tankesystemene du har vokst opp med viser seg ikke å stemme?