Som medisinstudent i Tromsø har jeg fått oppleve Gilberts entusiasme for solidaritet ganske tett på, blant annet gjennom førstehjelpsopplæring. Et av budskapene som brant seg fast var ”Gilberts mantra”; ”Ta alltid part for de svakeste – da tar du aldri feil”. Og det er blant annet dette jeg mener boka beskriver – nemlig hvordan Fosse og Gilbert gjør nettopp det – lever det ut konkret – og det synes jeg er beundringsverdig.
Nå er jeg ganske klar på hvilken siden jeg selv står på – og som Aftenpostens anmelder mente ” De fleste som gir seg i kast med denne boken, vil nok tilhøre dem som allerede deler forfatternes oppfatning.” Men det var ikke det politiske budskapet i boka som først og fremst gjorde at det ble så strekt. Det er beskrivelsene av hvordan menneskeverdet blir tilsidesatt og tråkket ned i søla, og hvordan menneskerettighetene ikke betyr noen ting lenger som satte en knyttneve i magen min. Uavhengig av hvilken politisk konflikt eller situasjon det er snakk om så synes jeg det er skremmende å se nedgraderingen av menneskerettighetene og menneskeverdet. En tekst jeg skrev om akkurat dette ligger her.
Prøv å lese Øyne i Gaza med Herborg Kråkeviks versjon av Til Ungdommen i bakgrunnen – og kjenn hvor sterkt menneskeverdet ligger forankret i deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar