Personen, landet, historien

• Iran Våkner av Shirin Ebadi

I desember 2003 befant jeg meg i Oslo Rådhus, sammen med en hel haug av prominente gjester – deriblant hovedpersonen selv – Shirin Ebadi. Hun fikk Nobels fredspris for sin innsats for menneskerettighetene i Iran og sitt arbeid for å styrke rettsikkerheten i landet. Ungdomsskolen jeg gikk på hadde fått to billetter til prisutdelingen, som skulle brukes av to elever. Jeg var så heldig å få den ene invitasjonen. Jeg visste at personen der oppe på podiet var en svært betydningsfull og høyst bemerkelsesverdig kvinne, men akkurat hvorfor var jeg litt usikker på.

Og jeg har ikke satt meg noe mer inn i saken før jeg tilfeldigvis fant Ebadis selvbiografi på Norlis bokfestival tidligere i sommer. Boken forteller fredsprisvinnerens personlige historie - fra oppveksten i Teheran, om studietiden og frustrasjonen over å bli nektet å arbeide som dommer, familielivet under prestestyret, kampene hun har kjempet for vanlige folks menneskerettigheter og fengselsoppholdene hun har vært gjennom. I tillegg forteller den historien til Iran – med alle de omveltningene landet har gjennomgått de siste 60 årene.

Jeg visste ingenting om Iran, Irans historie eller det samfunnet iranere lever i, eller har flyktet fra – og det til tross for at jeg har flere venner med iransk bakgrunn. Boken gir imidlertid leseren en bedre forståelse av situasjonen i landet, og gjør det lettere å ta stilling til og forstå det som blir skrevet i avisene.

Dette er et prakteksempel på en bok som forteller en svært spennende og interessant personlig historie, samtidig som man lærer masse underveis. Anbefales til alle som ikke nødvendigvis var best i historie på skolen, men som likevel er interessert i de historiske og politiske årsakene til problemene i Iran spesielt og Midtøsten generelt.