Sommergrøss

• Jurassic Park av Michael Crichton
• La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist

Jurassic Park: Jeg har ikke hatt noe særlig forhold til Jurassic Park. Litt for ung til at jeg dro på kino da den ble en publikumsuksess i 1993, og litt for pysete til at jeg turte å se den da de tøffeste på barneskolen skrøt av at de hadde sett den en del år senere. Alt jeg hadde av forestillinger av filmen/boka var noen scener med masse skriking og skumle dinosaurer fra reklame på TV. Ikke noe jeg lengtet etter å se – og jeg visste faktisk ikke at det var en bok en gang. Men da jeg satte meg på bussen for en 8 timers lang reise tilbake til Oslo, var det eneste som var igjen av lesestoff min venninnes utgave av Jurassic Park.

Jurassic Park er en sience-fictionroman fra 1990, som i tråd med tiden, tar opp problemer og utfordringer ved den rasktvoksende bioteknologiske industrien. En rik mangemillionær får laget en fornøyelsespark fylt med dinosaurer. Til tross for at han er sikker på en stor suksess, og at ny teknologi lar dem tro at de har alt under kontroll, utvilker det seg etter hvert til et mareritt.

Det kan høres litt søkt ut – og ikke akkurat noen feel-good strandlesing – men boka er absolutt verdt det. Michael Crichton bruker bioteknologi, biokjemi, kaosteori (matematiske beskrivelser av dymaniske systemer) og paleontologi (læren om forhistorisk liv) for å bygge opp historien og gjøre den virkelighetstro. Jeg kan akkurat nok biologi og biokjemi til å kjenne igjen en del metoder, ord og uttrykk – og det blir mer interessant å lese når jeg ser at det ligger mye fakta i bunn. I tillegg vet jeg lite nok til at jeg ikke ser og irriterer meg over alt det som sannsynligvis er oppdiktet og usansynlige vitenskapelige metoder.
Jeg ble altså grepet av historien ved de første kapitlene og interessen holdt seg gjennom hele boka. Til og med filmen fikk jeg litt lyst til å se – og hvertfall sjekke ut flere av Michael Crichtons bøker.

La den rette komme inn: Oskar har det ikke lett – han blir mobbet på skolen, har få/ingen venner og en helgepappa som drikker. Så da den nye jenta Eli dukker opp i nabolaget griper Oskar sjansen og får seg en venn. Omtrent samtidig blir en tenåring funnet myrdet i skogen – fullstendig tappet for blod. Er det et ritualdrap?

La den rette komme inn kunne vært en hvilken som helst roman om det å være ung og stå utenfor – om å være alene. Men i tillegg til å være det inneholder den en grunntone av redsel og grøss. For Eli er ikke som alle andre små jenter. Hun går i tynne klær midt på vinteren uten å fryse, hun må hvile hele dagen, og hun lukter ikke særlig godt. Oskar begynner å ane at han har sluppet noe inn i livet sitt som han kanskje ikke burde. Samtidig er det så utrolig befriende å endelig ha en venn.

Jeg er glad jeg leste denne boka nå på sommerstid. Lindqvist skriver slik at jeg sitter med en grøssende klump i magen – særlig fordi han skaper et univers som er så veldig ”vanlig og hverdagslig”. Og midt oppe i dette er det noen som tapper tilfeldige mennesker for blod. Så les boka! Men mitt tips er å gjøre det før nettene blir for lange og mørke.