Reisebrev – del 1

Ann Helen på Migrating Coconuts og Julie på Julies bokbabbel har begge skrevet om hvor deres leseopplevelser har tatt dem det siste året. Det er fascinerende å se hvor mange ulike steder man kan havne opp kun ved å sitte i sin egen sofa, og som Ann Helen påpekte – så mye man kan lære. Jeg ble så inspirert at jeg bestemte meg for å lage min egen liste, men det viste seg at det ble et lite reisebrev i stedet.

Jeg startet året i Hong Kong – her var det varmt og uhyggelig, men i min lille Opiumpåvirkede verden brydde jeg meg bare om å slippe unna lånehaiene og minnene. Jeg kom meg imidlertid kjapt tilbake igjen til Oslo, takket være en ung kollega, som både halte, dro og truet meg til jeg satt på flyet tilbake til gamlelandet. (Panserhjerte av Jo Nesbø).

De neste ukene tilbrakte jeg mye på reisefot mellom Romania, Ungarn og Tyrkia. Det var en reise der jeg jaktet på min fars gamle ”spøkelser”, men det vist seg etter hvert at også jeg ble jaktet på. (The historian av Elizabeth Kostova)

Fra sagn og spenning hoppet jeg plutselig inn i den virkelige verdens vanskeligheter, da Ramallah i 2002 ble beleiret under den andre intifadaen i Palestina. Jeg kan fortsatt huske følelsene jeg satt igjen med etter det besøket. (Da fuglene sluttet å synge - dagbok fra det beleirede Ramallah av Raja Shehadeh)

I Hamburgs havneområder var jeg vitne til Arnes korte og dramatiske liv (Tingene etter Arne av Siegdried Lenz), før jeg dro over kanalen til England. To magikere holdt på å gjenreise landets tapte kunnskaper innen magi, og samtidig gjorde Napoleon sine fremtog gjennom Europa, I forbindelse med denne reisen gjorde jeg også noen kjappe stopp innom Spania og Belgia (Jonathan Strange og Herr Norell av Susanna Clarke). Etter mye fart og spenning i the land of hope and glory, bestemte jeg meg for å ta det litt mer med ro, og slo meg derfor ned på den svenske landsbygda. Her ble jeg fort kjent med den gamle damen som bodde i nabohuset, og det viste seg at hun hadde en tragisk historie å fortelle. (La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson).

I det påsken nærmet seg dro jeg rett tilbake til London – med sine trange smug og vintergrå gater var jo dette stedet å være når krimgåter skulle løses. Jeg ble heldigvis ledsaget av Dr. Gideon Fell, en ekspert på området når det kommer til mysterier uten synlige forklaringer (Den hule mannen av John Dickson Carr). Jeg fortsatte jakten på uløste mysterier i de tjukke skogene i Østerdalen. Nærmere bestemt Blåtjern i Svartskogen, sammen med Bernhard Borge og gjengen hans. (De dødes tjern av André Bjerke).

Etter så mye grøss og gru var planen å ta meg en skikkelig kosetur – litt rundreise i Sveriges fantasiland denne gangen. Jeg var innom både Mattisskogen, Kirsebærdalen og Klungerdalen i Nagijala og Landet i det fjerne. Det ble imidlertid ingen ren kosetur – reisen var spekket med spenning, grøss og gru i flere etapper. Heldigvis ble det tid til både sang og hygge rundt flere leirbål, og i storsalen i Mattisborgen. (Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte og Mio, min Mio av Astrid Lindgren).

Etter all denne reisingen måtte jeg ta meg en liten pause – det var tid for eksameslesing. Flere reisebrev følger nok etter hvert, for dette var gøy!