Sommer kommer, sommer kommer!

I morgen er den store eksamensdagen – og med det vil ukesvis med nilesing være over for denne gangen. Jeg gleder meg til å legge bort tunge pensumbøker og kunne bruke tid på skjønnlitteratur igjen.

I år hadde jeg en ambisjon om å lese skjønnlitteratur ved siden av pensum så lenge som mulig – det går jo bra gjennom resten av året. Men mai måned kommer, dagene raser fortere og fortere mot eksamen – og pensumlesingen blir mer og med intens. Da må skjønnlitteraturen vike. Hodet mitt vil ikke henge med når den plutselig får servert en tekst med handling og personer i, etter flere timer med fag. Så da har det blitt det suduko på sengekanten i stedet.
I fjor tok det meg omtrent et halvt år å rekonvalesere før leselysten kom skikkelig tilbake. Så litt småspent på de kommende ukene er jeg – håper den ikke har omkommet helt, men fortsatt kan blåses liv i. Tror jeg skal lese nøye gjennom den fine sommerlesetips-listen til bokmerker-gjengen.
Dersom du er interessert i hva forfattere som Geraldine Brooks og Joyce Carol Oates, andre skribenter, kritikere og journalister leser på stranda og mens de er ute å reiser så ta en titt her.

God sommer alle sammen!

Casper Bokbinder, Henrik Bokfører og en pilegrimsreise

I Norge er de første kjente yrkesmessige bokomsetningene fra 1500-tallet. Det var bokbindere som drev små utsalg, eller omreisende som bød fram bøker dit de kom. De første man kjenner til er Casper Bokbinder fra Trondheim, og Henrik Bokfører fra Bergen. Begge to virket i første halvdel av 1500-tallet. Jeg skulle gjerne sett hvordan de ”bokhandlene” så ut – og ikke minst møtt Casper Bokbinder og Henrik Bokfører.

Fra denne spede begynnelsen har bokomsetningen i Norge økt temmelig mye. Her i landet har vi den høyeste tettheten av bokhandlere per innbygger – 7400 innbyggere per bokhandel - i Skandinavia. Til sammenlikning har Danmark 12 000, Sverige 18 000 og Finland 17 300 innbyggere per bokhandel. Det må jo bety at vi nordmenn generelt er et lesende folkeferd. =) (http://www.snl.no/bokhandel) I dag ser jo de aller fleste bokhandlene kliss like. Likevel er det noen bokhandlere jeg liker mye bedre enn andre. Jeg liker at det finnes stoler jeg kan sette meg ned i. Jeg liker at hyllene ikke er så høye at jeg ikke får tak i bøkene – eller at det er krakker tilgjengelig. Jeg liker at hyllene står midt i rommet, og ikke bare inntil veggene. Jeg liker store bokhandlere der jeg kan gå meg litt vill. Jeg liker at butikken er så pass stor at jeg ikke trenger å føle den ansattes blikk i ryggene helen tiden – jeg vil være i fred med bøkene jeg finner. Jeg liker også antikvariater som er overfylte av bøker. Det ligger bøker på stoler, bord og på gulvet. Jeg liker hvordan fingrene blir støvete og skitne etter å ta på bøker som har ligget i hyllene der i mange år – og sikkert lenge i andre hyller også før det. Jeg liker å se på bøkene, og holde i dem, og lese bakpå dem, og bla i dem, og lese sporadisk i dem. Generelt liker jeg steder med mye bøker!

Aller mest har jeg lyst til å dra hit:

El Ateneo i Buenos Aires er et gammelt teater som i 2000 ble gjort om til bokhandel. Det er stoler rundt om i hele bygget, og café på den gamle scenen. Jeg føler at ordet ”bokhandel” ikke helt gjør stedet rettferd. Skal jeg noen gang dra på pilegrimsreise så tror jeg at det må bli hit!
Les mer om stedet på Wikipedia her.