Da mennene dro

• Ammonite av Nicola Griffith

Planeten Jeep er tidligere kolonisert av mennesker - og nå gjenfunnet. The Company er svært interessert, store områder med ubrukte ressurser, uendelige muligheter og stor profitt. Det er bare et problem - på Jeep finnes det et virus, svært dødelig som sådann - faktisk 100% dødelighet blant menn. Koloniene av mennesker på planeten - etterkommere av de første menneskene som landet på planeten for mange hundre år siden, består nå utelukkende av kvinner. En naturlig konsekvens av viruset.

Antropologen Marghe Taishan blir sendt ned til Jeep, for å studere befolkningen, og teste ut en ny vaksine mot viruset. Det er mange spørsmål hun vil ha svar på - hvordan reproduserer kvinnene? hvor kommer viruset fra? hvem stammer befolkningen fra? og stemmer ryktet om at personell som forlater Jeep aldri blir sett igjen? 

Det er mange spørsmål Griffith legger opp til som det ikke gis tilfredsstillende svar på. Først og fremst brukes "det mystiske viruset" som forklaringsmodell på veldig mange spørsmål. Dersom du vil ha realistiske, vitenskapelige forklaringer - ala Michael Crichton - blir du skuffet. Det problematiseres dessuten svært lite over at det ikke finnes et eneste eksemplar av hannkjønn på hele planeten - deres rolle i samfunnet diskuteres ikke i det hele tatt, og personellet som kommer utenfra tilpasser seg de rent kvinnelige samfunnene uten problemer. Ser de ikke menn rundt seg, vil de heller ikke tenke på dem - i det hele tatt!  Denne enkle avskrivelsen av menn irriterer meg likevel mer nå i ettertid, enn mens jeg leste boka. 

Samtidig kan det være nettopp derfor det fungerte så godt. Griffith presenterer hele sin verden "so matter of fact" at man bare henger med på lasset. Hun er ikke hele tiden inne i teksten og påpeker at "shit - du, her er det bare kvinner - tenk så rart". Personene som presenteres representerer mange ulike mennesketyper - de blodtørstige, de fornuftige, de omsorgsfulle, de eventyrlystne, de psykisk utabile, osv.-  romanen inneholder hele spekteret, og understreker at personene er "mennesker" og ikke kun "kvinner". 

Hovedpoenget med romanen er ikke å utforske hvilke samfunnsmessige og biologiske konsekvenser det ville hatt dersom alle menn plutselig sa takk for seg. Romanen handler om personlig utvikling, mellommenneskelige forhold, tilpasningsdyktighet, og fundamentale endringer i livet.  

Dessuten er den kjempespennende - anbefales!