FEBRUARLESING

• Per Olov Enquist – Kaptein Nemos bibliotek (4+) / 25.2.09-1.3.09
• Kare Čapek – Salamanderkrigen (5-) / 11.2.09-24.2.09
• Bergljot Hobæk Haff – Skammen (5-) / 26.1.09-10.2.09

Kaptein Nemos bibliotek: To gutter blir forbyttet ved fødselen, og først 6 år senere blir feilen rettet opp. De to guttene får en traumatisk barndom i den lille svenske bygda der de religiøse og moralske sannhetene står sterkere enn menneskeverdet og nestekjærligheten. Først i godt voksen alder skriver jeg-personen ned sine opplevelser, og hva barndommen har gjort med ham skinner gjennom i hele boka. Den er innviklet og labyrintisk, og krever at man har god tid og vilje til å sette seg ned å lese. Jeg har allerede lovet meg selv å gi boka en sjanse til. Denne gangen gikk det litt for fort for i svingene for meg.

Salamanderkrigen: Kaptein Van Toch oppdager en spesiell rase salamandere, som går på to bein, er like store som en 10 år gammel gutt, og veldig intelligente. Kapteinen blir venner med dyrene og bruker dem til å jakte på perler i havet. Et stort konsern blir oppmerksom på salamanderne og en stor oppblomstring i utnyttelsen av dyrene begynner. De er nemmelig utrolig flinke til å arbeide på strender og i havner. Av menneskene blir de utsatt for slavehandel og grusomme naturvitenskapelige eksperimenter. Salamandrene, som formerer seg svært raskt, blir fort en ukontrollerbar stor rase, ettersom menneskene sørger for å fjerne alle deres naturlige fiender. Det går som det måtte gå. Salamandrene får for liten plass, og bestemmer seg for å ta over verden ved å senke landområdene i havet. Boken framstilles ofte som en allegori over nazismens eller kommunismens framvekst i Europa. Personlig synes jeg boken sier mest om hvordan det kan gå når mennesker (intelligente vesener) blir undertrykket så brutalt, uansett ideologi. Čapek føyer seg inn i rekken av mange andre 1900-tallsforfattere som skaper dystre fremtidsutopier, som bl.a. Aldous Huxley og George Orwell.

Skammen: Familiekrønike som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og inn i vår tid. Idun Hov er forfatter, tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og umyndiggjort av tvillingsøsteren. Hun skriver en fortelling om sin far og bestefar, om oppvekst både på 1800- og 1900-tallet, på fattigste landsbygda og i rike skipsrederhjem. Bestefaren bygger seg opp på shipping og forretninger, med innimellom tvilsomme metoder. Idunns far, Vemund, er prest og han står i takknemmelighetsgjeld til familien Quisling, som tok hånd om ham og hjalp ham framover i livet. Da krigen bryter ut føler Vemund en større forpliktelse til Quisling som person, enn til fedrelandet som ikke har gitt han noen ting. Etter krigen blir han dømt til fem års fengsel og dør ensom og forlatt av familien, med unntak av Idunn. Bestefaren får et ry som helt etter å ha skjult en jødinne og hennes sønn gjennom krigen, men på dødsleiet tilstår han at det var for å få henne til sengs. Han dør også ensom og utstøtt. Midt i alt dette finner vi Idunn som taper kampen om sin mors gunst mot tvillingsøsteren, hun mister faren, og blir sveket av bestefaren. Hele livet hennes kan oppsummeres som tap av eller svik fra familiemedlemmer. Historien om Idunn, faren og bestefaren er godt skrevet. Selv om Idunn er den som skriver historien gir forfatteren boka flere fortellerstemmer, blant annet gjennom dagbøkene til Vemund. Boka er et stort verk, men det merkes dessverre når forfatteren skriver om situasjoner hun ikke kjenner godt nok, og det ødelegger litt av opplevelsen. Likevel anbefales Skammen!