HVOR HAR DET BLITT AV DARWIN?

I år er det 150 år siden boka ”Om artenes opprinnelse” (eller Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen om du vil) ble gitt ut, og det er 200 år siden Darwin selv ble født. Det er med andre ord duket for DARWIN-ÅR.

Så her i forrige uke fant jeg ut at jeg ville kjøpe den norske oversettelsen av boka. Greit å ha et eget eksemplar man kan lese i filler og annotere i tenkte jeg. I og med at jeg har lånt boka på biblioteket tidligere visste jeg at den hadde blitt oversatt til norsk. Det skulle jo dessuten bare mangle. (Den første oversettelsen av verket til nordisk språk, ble for øvrig gjort av Georg Brandes i 1871). Jeg lette meg gjennom alle bokhandlerne på nettet. Var til og med innom noen av bruktbokhandlerne, men ingen så ut til å ha boka. Jeg bestemte meg derfor for å dra ned til Nordli i Oslo sentrum for å sjekke om de hadde den der. Til min store forundring og forferdelse fortalte de meg at boken ikke fantes lenger. De eneste som har den i norsk utgave er Bokklubbens serie ”Bokklubbens kulturbibliotek”. (Og det til 387 kr!!!).
Jeg ble temmelig paff da det gikk opp for meg at en av de viktigste og mest innflytelsesrike bøkene som noen sinne har blitt skrevet nesten ikke er å oppdrive i norsk oversettelse. Du får tak i Bibelen i alle tenkelige utgaver og oversettelser, men Om artenes opprinnelse finnes ikke en gang i en pocketutgave.

At mange fortsatt er skeptiske til evolusjon er ikke rart, når de ikke en gang har tilgang på kunnskapen. Jeg utfordrer alle forleggere der ute til å ta i et tak, og bidra til opplysning av folket!

Du får ikke mer moro enn du lager sjøl…

Innerst i skapet fant jeg noen kladdebøker fra første klasse på barneskolen. Fantasi skortet det som regel ikke på, men husker at det vanskelige var å få historiene til å passe til de bildene vi fikk utdelt. Det kan nok ikke kalles stor litteratur, men i forhold til størrelsen på hånden som har skrevet det så er det ikke så ille. Og dessuten veldig, veldig morsomt.

Liker særlig dialogen ”Vil du gifte deg med meg?” ”Ja, hvor bor du?”. Om bare alt hadde vært like enkelt som da man var barn. Selv om litt av sjarmen forvinner så er skrivefeilene luket bort for å gjøre det leselig. =)


Yassir og Yngve var syke. De satt i sofaen og kjedet seg. Plutselig fant Yngve på noe. ”Jeg kan sy videre på jakka mi, og du…” ”Ja, hva kan jeg?” ”Du kan synge videre i boka di”. Akkurat da ringte det på døren. Det var Bente. ”Hei, jeg lurte på om Yasir og Yngve kom ut og blir med ut og bader?”. ”Nei, de er syke”. ”Jaja, da får jeg vel gå å bade alene”. Da hørte Yasyr dem. ”Jo, jeg VIL bade!”.

”Ååå, det er så godt å bade”, sa Bente. Bente hadde en båt og nå ville hun båte litt. Så gikk hun og hentet båten, og da hun var kommet i land gikk hun hjem.

Moren til Bente hadde vært i Syden og nå kom hun hjem. Da så hun en politikonstabel og hun sa ”Skal vi gifte oss?” ”Ja, hvor bor du?” ”I Akershusveien 34 B”. Da sa han, ”Jeg kommer til middag”. Bente var så glad for å se moren. Moren trallet og sang ”Tralala, jeg er så glad”. Og så kom politikonstabelen og så giftet de seg og levde lykkelige alle sine dager. Men hvordan det går med Yasyr og Yngve, det får du ikke vite før i neste historie.

JANUARLESING

• Aldous Huxley – Vidunderlige nye verden (5) / 13.1.09-22.1.09
• Charles Bukowski – Ham on rye (4) / 2.1.09-10.1.09
• Charles Bukowski – pulp (4) / 19.12.08-23.1.09
• Göran Tunstrøm – Juleoratoriet (5-) / 18.12.08-11.1.09

Vidunderlige nye verden: Boken beskriver det ”prefekt samfunnet”. Alle er lykkelige og har sin egen plass i den maskinen som samfunnet har blitt. Boken begynner med en rundtur på ”Central London utkleknings- og kondisjoneringanlegg”. Her blir barn klekket på flaske, før de blir kondisjonerte til å passe perfekt inn i den rollen de skal utføre i samfunnet, alt etter som de er en alfa, beta, gamma, delta eller epsylon. Mennesker er uten bekymringer og ingen streber etter noe som ikke er tigjengelig for dem fra staten, slik de har blitt kondisjonert til å tenke. Krig og fattigdom eksisterer ikke, men det gjør heller ikke familier, kunst, litteratur, filosofi, vitenskap eller religion. Livets gleder består av promiskuøs sex og stoffmisbruk. Individet er ikke viktig, alle kan jo byttes ut for å drive samfunnets maskin videre. Er du skolelei så les denne boken. Jeg har aldri vært så glad for muligheten til å tenke selv og erverve meg kunnskap som etter dette.

Ham on rye: Bukowskis semi-biografiske oppvekstroman. Bokens forteller er Henry Chinaski, som vokser opp under den store depresjonen i Los Angelses. Foreldrene er fattigfine, og liker å tro at de er bedre enn resten av nabolaget. For å opprettholde fasaden drar faren av gårde kl. 0700 hver eneste dag selv etter at han har mistet jobben sin som melkemann. Det er ikke lystig lesing; juling fra faren over så små ting at det kan bikke over til det sadistiske, slagsmål med gud og hvermann, verkende byller på bryst og ansikt som er så ille at de må skjæres opp og tømmes på sykehuset, kåthet og alkohol. Enjoy?

pulp: Krim + humor + sciens fiction + alkohol + banning + sex. Det er fascinerende at Bukowski klarer å blande sammen så mange elementer som i utgangspunktet ikke passer sammen, og får det hele til å henge sammen, uten at jeg egentlig skjønner hvordan. Nick Belane er privatetterforsker og sitter plutselig med fanget fullt av saker som ved første øyekast ser ut til å være uløselige og kanskje egentlig tatt ut av et alkoholisert, paranoid, men selvsikkert hode? Lady Death vil ha ham til å finne den 102 år gamle, men formodentlige avdøde, forfatteren Cèline, en begravelsesagent vil ha ham til å fjerne elskeren sin, som viste seg å være et romvesen. Ikke nok med det, men han skal også finne The Red Sparrow, som ingen egentlig vet om finnes eller ikke. ”Dedicated to bad writing” står det på første siden av boka mi. Og Bukowski tar virkelig alle elementene ved pulp fiction og håner det i en salig blanding.

Juleoratoriet: På vei til korøvelse med Bachs Juleoratoriet på programmet, kjører Solveig seg i hjel på sykkel. Hun er mannens og barnas lyspunkt, og det er lett å se at livene deres nå blir betydelig mørkere. Solveigs mann, Aron, prøver så godt han kan å få livet til å gå, men han klarer ikke å komme seg videre. Det blir etter hvert klart at han ikke klarer å akseptere at Solveig er død, og at han både ser og snakker med henne. For sønnen, Sidner, sin del er heller ikke morens død enkel. Han leter etter samhold og kjærlighet, og det ender med et barn. Denne nye kilden til kjærlighet og samhørighet blir frarøvet ham av at barnets mor ikke lar Sidner få ta del i guttens liv. Arons søken etter Solveig fører ham mot New Zealand, men det ender tragisk i det han innser at kona ikke har ”tatt bolig” i hans kvinnelige brevvenn. Etter mange år følger Sidner samme vei for å gjøre opp for farens svik mot den eksotiske brevvennen. Han ender opp med å slå seg ned der, og hans sønn vokser opp uten far, og med en eksentrisk mor i stedet. Jo da, vakkert skrevet og verdt og lese. Men det bør ikke være en bok du har dårlig tid på, for den krevet at man setter sed ned og virkelig leser setningene grundig.