PÅSKELEKTYRE

• Kurt Vonnegut – Galapagos /8.4.09-12.4.09
• Lloyd Jones – Mister Pip / 6.4.09-7.4.09
• José Saramago – Jesusevangeliet / 27.3.09-6.4.09

Galapagos: For en million år siden, i 1986, begynte sivilisasjonen å gå ad undas grunnet menneskenes store hjerner. Det var finanskrise (”Folk hadde simpelthen skiftet mening om papirrikdommer, men resultatet i praksis var at planeten like gjerne kunne vært slått ut av sin bane av en meteor på størrelse med Luxemburg.”), sultkatastrofer (”[som] var et like utvilsomt produkt av overdimensjonerte hjerne som Beethovens Niende symfoni.”) og kriger. Århundres naturcruise skal ut på sin første tur til Galapagosøyene, men på grunn av urolighetene i verden har den ene passasjeren etter den andre avlyst. Bare noen få mennesker blir med båten i det de prøver å rømme fra krigen som har brutt ut mellom Ecuador og Peru. De strander på Santa Rosalia, en av de nordligste øyene på Galapagos, og her blir de værende. Samtidig bryter det ut et virus som gjør kvinner sterile, og dette brer seg over hele verden, og etter hvert utsletter menneskeheten. Bortsett fra de skibbrudne på Santa Rosalia som ikke vet noen ting om hva som skjer ellers i verden. En million år går forbi og menneskene utvikler seg i takt med Darwins prinsipper. For å overleve på en øy trengs ikke så store hjerner lenger, men derimot gode svømmeferdigheter, og menneskene utvilker seg til å bli pelskledde, sellignende skapninger. Med enkel humor er de mye lykkeligere nå en det de var i tiden før, da deres store hjerner voldet dem alt for mye problemer. Vonnegut skriver uanstrengt og morsomt. Boken har ingen tydelige klimaks, men den setter kjente fakta i perspektiv, og lar leseren reflekterer over viktige temaer. Anbefales!

Mister Pip: Matilda lever på en øy i Stillehavet sammen med moren sin. Her raser borgerkrigen, og de fleste hvite, inkludert læreren, har dratt fra øya. Mr. Watts, aka. Stilkøye, er den eneste hvite igjen på øya. Han bestemmer seg for å gjenåpne skolen ved å lese Dickens Store Forventninger. Matilda og de andre elevene blir oppslukt av historien om Pip. Uten problemer kan historien relateres til livet på en øy i Stillehavet, selv om Pip lever i 1800-tallets England. Skillene mellom fiksjon og virkelighet blitt lett oppløst, og dette kan både være en trøst og en trussel viser det seg. Ideen om at fiksjonen kan oppløse virkelighetens fæle hverdag er god, og jeg liker at forfatteren bruker andre kjente bøker for å gjøre det. Hele boken er for øvrig skrevet fra Matidas synsvinkel, og jeg synes språket blir veldig enkelt og banalt til tider. Ja, det er fra et barns synspunkt, men hva hun opplever og erfarer henger ikke sammen med måten det blir språket og skildringene. Ellers fikk den meg til å ville lese Store forventninger igjen da, og det er jo noe.

Jesusevangeliet: Dette er historien om Jesus fra Nasaret slik vi kjenner den fra evangeliene, men i ny form. Forfatteren sier dette, om sin hensikt med boka, i et intervju; ”Gud er på sitt vis den onde skikkelse i historien. For det første [er han] maktens inkarnasjon (…) Og når makten utfolder seg på en så autoritær måte som tilfellet er mellom Gud og Jesus, når vi kjenner til alt som skal komme av lidelse, redsel, forsakelse, ofre, tortur, alt det som har vært kristendommens historie – ut over alt det positive den har brakt – så får man lyst til, jeg får lyst til, å behandle Gud som den store ansvarlige. Når han ønsker seg mer makt, mer innflytelse, mer rom, er Gud i bunn og grunn lik den politiker som ikke skjeler til midlene for å nå sine mål.” I og med at historien i seg selv er vel kjent for de fleste, ligger spenningen i framstillingen og tolkningen av det som skjer. Her finner vi blant annet Jesus i samtaler med både Gud og Djevelen, og Gud er helt åpen om alle de lidelser som kommer til å følge av kristendommen. Boken slutter med at Jesus blir hengt på korset; ”[Guds stemme] runger over hele landet da han sier, Du er min høyt elskede sønn, i hvem jeg har velbehag. Da forsto Jesus at han var blitt narret, slik offerlammet føres til alteret, at hans liv var blitt staket opp med tanke på at han skulle dø slik, like fra tidenes morgen, og frem i erindringen steg da den elv av blod og lidelse som skulle springe ut fra ham og flyte ut over hele jorden, og han ropte da mot den åpne himmelen hvor Gud smilte, Mennesker, tilgi ham, for han vet ikke hva han har gjort.” Boken kan være litt tung å lese, i og med at forfatteren bruker svært få avsnitt, og ikke skiller mellom dialog og beskrivelse. Men det er interessant å se en så kjent historie i et så annet perspektiv enn slik man er vant til å få den presentert.