Philip Pullman ble født i Norwich i England i 1946. Han tilbrakte mye av barndommen sin i andre deler av verden, og bodde både i Zimbabwe, Australia og Wales. Han studerte engelsk ved Exeter College i Oxford, og begynte å undervise ved ulike ungdomskoler i området allerede da han var 25 år gammel. Samme år fikk han utgitt sin første roman, The haunted storm. Han skrev hele tiden mens han underviste, og i 1982 kom den første barneboka – Grev Karlsten (utgitt på norsk i 2004).
I løpet av karrieren som forfatter har han utgitt godt over 20 bøker, 2 skuespill og flere essays og artikler. Tidlig på 90-tallet begynte Pullman å skrive på det som mer enn noe annet skulle gjøre han berømt og anerkjent. Trilogien Den mørke materien ble utgitt i tidsrommet 1995 til 2000, og består av bøkene Det gylne kompasset (utgitt på norsk i 1997), Den skarpeste kniven (utgitt på norsk i 1999) og En kikkert av rav (utgitt på norsk i 2002).
På nettsidene til British Humanist Assosiation, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Storbritannia, finnes det en liste over anerkjente tilhengere av organisasjonen. Her finner vi blant annet Philip Pullman. I takt med at han ble anerkjent som forfatter etter utgivelsen av Den mørke materien, har han blitt mer og mer kjent som samfunnsdebattant på områder innenfor litteratur, utdanning og religion. Han har særlig fått oppmerksomhet for sine krasse utspill mot organisert religion. "When you look at organized religion of whatever sort …wherever you see organized religion and priesthoods and power, you see cruelty and tyranny and repression. It's almost a universal law.”
I Den mørke materien finner vi et univers som består av parallelle verdener og mange fantastiske elementer. Her møter vi daimoner, hekser og panserisbjørner, kniver som kan skjære hull gjennom to verdener, engler og Autoriteten. Det er mye å ta tak i, og mye som kan tolkes.
I den første delen av trilogien befinner vi oss i et univers som ved først øyekast ligner på vårt eget. På Jordan College i Oxford bor elleve år gamle Lyra. Hun er en nysgjerrig og frempå jente, og finner på mye spennende sammen med daimonen sin – Pan. I Lyras verden har alle mennesker en daimon, som er en slags inkarnasjon av deres sjel. Alle daimonene har dyreskikkelser og representerer på en eller annen måte eierens personlighet. Lyra er helten og hovedpersonen gjennom alle de tre bøkene. Fra Oxford legger hun ut på en utrolig reise, som tar henne til Svalbard, over til andre verdener, hun er innom dødsriket, og kommer til slutt tilbake til sitt eget univers.
Lyra oppdager i første bok at skulme saker skjer i Oxford. Kirken har oppdaget de merkelige elementærpartiklene som kalles støv, og er overbevist om at dette er et bevis på arvesynden. Støvet tiltrekkes av voksne mennesker, og er helt uinteressert i unge barn. Det merkelige fenomenet må utforskes og kirken driver derfor farlige eksperimenter på kidnappede barn. Lyras venn Roger er et av barna som kidnappes, og Lyra drar av sted for å redde ham.
I andre bok møter vi Will, en gutt fra vår egen verden. Helt tilfeldig kommer han seg over i en annen verden, gjennom et vindu han finner i løse luften. I byen Cittàgazze svermer det av geister, usynlige vesener som tar livet av voksne, men som er ufarlige for barn. Her møter han Lyra, og blir bærer av Den skarpeste kniven. Dette er en kniv som kan skjære hull gjennom ulike verdener. Sammen legger de to barna ut på en reise – Will for å finne sin far, og Lyra for å lære mer om støv.
I tredje og siste bok har Lyra blitt kidnappet av kirken. De har funnet ut at hun er ”den neste Eva”, all kunnskapens mor. Fri tenking og kunnskap er farlig for kirkens posisjon og Lyra må derfor drepes. Will drar etter for å befri henne, og på slutten av trilogien står det store, endelige slaget mellom Autoriteten (Gud) og opprørerne, med Lyras far, Lord Asriel i spissen.
Pullmans store skurk er kirken. Kirken vi møter i Lyras verden er autoritær, verden
somspennende og har elementer fra det verste innenfor både protestantiske og katolske tradisjoner. Dette har ført til mye kritikk og anklager om en anti-kristen agenda. Forfatteren selv sier at det ikke er kristendom han angriper, men kirkens bruk av religion for å legitimere sin bruk av makt og undertrykkelse. I følge American Library Association var Det gylne kompasset i 2007 den fjerde mest provoserende boken ved amerikanske biblioteker og skoler. Pullmanns bok mottok over 420 klager som argumenterte for å få den fjernet fra hyllene på bakgrunn av bokens provoserende religiøse standpunkt.
Pullmans trilogy og filmatiseringen av Det gylne kompasset har ofte blitt portrettert som et ledd i en kamp mellom ateister og religiøse. Da filmatiseringen av Det gylne kompasset kom på kino i 2007 utga en katolsk gruppe, The Catholic League, en pamflett med tittelen ”The Golden Compass: Agenda Unmasked”, der de advarer foreldre mot å la barn sine se filmen. ”The film is being sold as an innocent children’s fantasy, but in reality there is nothing innocent about it: the movie is based on a book that was written to promote atheism and denigrate Christianity.” Erkebiskopen av Canterbury, Dr Rowan Williams, har imidlertid tatt det på en annen måte. Han mener at kristne kan lære mye teologi ved å lese
Pullmans bøker. ”He (Philip Pullman) takes the Christian myth, or a version of it, seriously enough to want to disagree passionately with it,” sier han, og mener at boken dermed kan gi utspring til interessante teologiske motargumenter.
(Bildet: Pullman og Erkebiskopen av Canterbury i samtale - fra www.telegraph.co.uk)Den mørke materien ble i utgangspunktet regnet som en barnebok. Dette er imidlertid et verk som har fanget både unge og gamle lesere. Både gutter og jenter blir dratt inn i Pullmans univers, og fanget av historien om Lyra og Will, og kampen mot Autoriteten. Trilogien kan leses kun som en spennende fantasybok. Men for de som er interessert i livssyn og religion er det imidlertid vanskelig å unngå alle symbolene, hentydningene og referansene til religion, kirken og Bibelen. Det hele kan dermed også leses som en kamp for fri vilje, der det å vokse opp er essensielt for å få visdom og kunnskap.
Av og til synes jeg det er så godt å ta meg noen ”timer fri” inne på biblioteket. Bare meg og bøkene. Da kan jeg labbe rundt og titte på bøker, sette meg ned i en god stol og lese litt i dem – dersom en fenger, kanskje lese halve boka før jeg i det hele tatt låner den med meg hjem.
Etter flere avbrytelser av samme type som de overnevnte gadd jeg ikke å sitte der mer. Jeg tok med meg bøkene mine, og gikk. Jeg har vært på biblioteket der flere ganger tidligere, uten å oppleve så mye bråk. Kanskje kom jeg på et veldig uheldig tidspunkt. Det var mange mennesker der, og rett etter skoletid, så en del ungdomsskole/vgselever stakk innom. Kanskje jeg bare må planlegge bedre neste gang, og satse på å komme etter at rushet har gitt seg?
