- Balansekunst av Rohinton Mistry
Balansekunst, hadde den allerede stått i bokhylla mi ett års tid, uten at den hadde klart å fange min oppmerksomhet. Jeg har altså sett ryggen på boka flere ganger, men uten egentlig å ta den ut og se ordentlig på den. Da jeg nå endelig gjorde det fikk jeg et lite sjokk. Boka er skrevet av en mann! Jeg la ikke merke til min egen oppfatning av forfatteren før den plutselig viste seg å være helt feil. Det var en veldig merkelig følelse.
Så hvorfor har jeg hatt en oppfatning av at forfatteren har vært en dame? For det første så er forfatterens navn indisk, og jeg har derfor ingen følelse av om det er et jente- eller guttenavn. Jeg tror likevel at det er omslaget på boka som har vært utslagsgivende. Omslaget er helt hvitt, og forfatterens navn står med rosa bokstaver øverst på siden, og navnet på boka i røde bokstaver ved siden av. Under er det et svart hvitt fotografi av et lite barn som står og balanserer på toppen av en stor stav, og som strekker hånden sin oppover. På bokryggen er forfatternavnet og bokas navn i limegrønne, rosa og røde bokstaver. Det hele er veldig stilrent og lyst, med friske farger. Har jeg altså så stereotypiske oppfatninger om kjønn at dette fikk meg automatisk til å tro at forfatteren var en kvinne? Tydeligvis ja.
Det som bærer boka er definitivt historiene, ikke språket, etter min mening. Jeg tenkte flere steder i løpet av boka at språket minnet meg litt om en skolestil. Dersom en ”sekserelev” hadde blitt presentert for plottene i fortellingen, kunne han eller hun prestert å skrive det Mistry gjør. Balansekunst har fått flere strålende anmeldelser. Aftenposten skrev at ”Mistry har en guddommelig fortellerevne, her er ikke engang behov for magiskrealistiske knep. Virkeligheten er eventyrlig nok.” Jeg er enig i at fortellerevnen hans er god. Mistry klarer å fange interessen min gjennom alle de 770 sidene. Jeg lurer likevel litt på om boken ble slukt så ivrig på grunn av de mange late sommerdagene jeg har hatt i det siste. Har du noen dager til overs i sommer, eller litt ekstra plass til en bok i kofferten, så er Balansekunst og de skjebnene du får presentert her absolutt verdt å rydde plass for!
4 kommentarer:
Denne tror jeg at jeg skal vurdere å ta med meg til Kroatia neste uke. Har den i hyllen, men har ikke plukket den frem enda. Det er det fine med å lese gode anmeldelser av bøker man har: man får da lyst til å lese dem (eller blir inspirert til å lese dem).
Jeg trodde forresten lenge at P.D. James var en mann. Tror jeg har tatt feil av forfatteres kjønn flere ganger. Det er ikke alltid så lett ;)
=) Tror den passer bra som reiselektyre ja! Jeg tok den med meg på festival i sverige - ypperlig!
Har nok hatt flere blundere når det gleder det der jeg også - men sjelden jeg får en så stker aha-opplevelse av det. Det forandret på en måte hele forhåndsinntrykket mitt av boka!
Språket er atskillig bedre hvis du leser den på orginalspråket. Selv syntes jeg språket var veldig godt i den norske oversettelsen også, selvom jeg tok meg i å tenke "herregud, dette må ha hørtes bedre ut på engelsk" en del ganger. En av mine yndlingsbøker, i grunn.
Det med kjønnet på forfatter har skjedd med meg også, jeg leste hele Tales of the Otori av Lian Heran (som egentlig heter noe annet, som jeg ikke husker) under den illusjonen at forfatteren var en mann. Og jeg tenkte til stadighet "huh, tenk at en mann beskriver et kjærlighetsforhold på denne måten, så pussig".
Legg inn en kommentar