Av og til synes jeg det er så godt å ta meg noen ”timer fri” inne på biblioteket. Bare meg og bøkene. Da kan jeg labbe rundt og titte på bøker, sette meg ned i en god stol og lese litt i dem – dersom en fenger, kanskje lese halve boka før jeg i det hele tatt låner den med meg hjem.En forutsetning for dette er at det er stille og rolig på biblioteket. Det er sånn det skal være der, det er sånn jeg er vant til at det er. Før jeg går inn slår jeg alltid telefonene på lydløs, og dersom jeg skal prate med noen gjør jeg det stille.
(Tromsø bibliotek er forresten kåret til Norges beste - bare se her. Bildet er fra nrk.no )
Da jeg var på biblioteket forrige uke var imidlertid ikke dette tilfellet. Jeg hadde nettopp lusket rundt og funnet meg en stabel med bøker, satt meg godt til rette i en stol, og begynt å lese. Da begynner plutselig en hel gjeng med folk i etasjen under meg å synge! Ikke stille synging, eller synging for å holde en konsert – bare synge høyt og skjærende. Det var faktisk ikke skjærende, og jeg tror at de var fra et ordentlig kor, for de kunne faktisk synge – flerstemt til og med. Men det hjelper ikke! De satt bare midt i biblioteket og snakket høyt med hverandre, og sang litt innimellom, sånn som venner gjør (og hvert fall hvis de går i samme kor). Det var som en uformell korøvelse på biblioteket.
Litt etterpå setter en gutt seg ned i en stol ikke så langt fra meg. Han drar frem PCen og skal til å skru den på da telefonen hans ringer. Ok, han glemte sikkert å sette den på lydløst, det får gå. Men så tar han telefonen og brøler inn i den. Det er i alle fall slik det høres ut for meg. Han snakker med ”utestemme” i telefonen inne på biblioteket.
Etter flere avbrytelser av samme type som de overnevnte gadd jeg ikke å sitte der mer. Jeg tok med meg bøkene mine, og gikk. Jeg har vært på biblioteket der flere ganger tidligere, uten å oppleve så mye bråk. Kanskje kom jeg på et veldig uheldig tidspunkt. Det var mange mennesker der, og rett etter skoletid, så en del ungdomsskole/vgselever stakk innom. Kanskje jeg bare må planlegge bedre neste gang, og satse på å komme etter at rushet har gitt seg?Men jeg bare lurer – er det normalt? Pleier det å være bråkete på biblioteket? Jeg husker til og med at inne i ”mediateket” på barneskolen så var man litt ekstra stille. Alle snakket med dempet stemme og man løp ikke rundt og hojet og skrek. Er det ikke lenger vanlig å være stille på biblioteket, respektere de menneskene som leser og jobber og konsentrerer seg?
6 kommentarer:
Nei, man må vel fortsatt kunne regne med at det skal være stille på biblioteket?
På biblioteket skal man kunne sette seg i fred og ro med en bunke bøker og bare nyte stillheten og ordene! Har det kanskje blitt mer aktivitet og støy fordi de skal ha det så høyt under taket og favne så mange?
Godt å høre at det er flere som forvetner stillhet og ro på biblioteket.
Mulig at en del folk ikke ser like mye på det "kun" som et bibliotek, mer som et oppholdssted, i og med at det er store gruppebord rundt omkring der. Og at det da er mer akseptabelt å prate høyt og bråke litt.
Må forresten bare tilføye at de har en helt herlig barneavdeling der! Skulle ønske jeg var 8 år hver gang jeg går inn på biblioteket og ser den.
På biblioteket skal det være rom for alle. Ønsker du stillhet, be om å få låne en studiecelle eller sett deg på lesesalen... Man har som regel egne stille-rom.
Som bibliotekar reagerer jeg mer på folk som går og hvisker. Det er lov å snakke med vanlig innestemme, som jeg sier til barnehagebarna.
Elin: Helt stille lesesaler har jeg jo massevis av - det jeg liker på biblioteket er at det er litt "bakgrunnsstøy", så at folk snakker med rolig stemme synes jeg går helt bra.
Men jeg synes ikke det er noe ålreit når det blir bråk. Hvis man vil synge eller danse eller skravle høylytt så synes jeg at man kan gå et annet sted...
Må bare tilføye at det som regel ikke er så bråkete på biblioteket at jeg reagerer på det. Koser meg der stor sett, og da også med alt som er av lyder og småstøy...
Legg inn en kommentar