07.01.2011

Fra engleskole til dommedag

  •  Jern av Torgrim Eggen
Jern har tre hovedpersoner. Ina, sosialantropolog og doktorgradsstipendiat på temaet nyreligiøse bevegelser. Ove, blandingsnarkoman og på rømmen fra den litauiske mafiaen som er ute etter å knuse kneskålene hans. Og Gro, som blogger under navnet Yasmina, etter at datteren ble drept i en tragisk bilulykke.

Alle tre havner på Folkvang, en nedlagt folkehøyskole i Østfold, der PESPIC (Perennial Spirituality Center) holder til. Det bugner av økologisk mat, new-agespiritualitet, kanspirasjonstenkning, hasj-røyking og gudinnedyrkelse. Her kan alle tro på hva de vil, og kritisk tenkning holdes høyt i hevd.
Gruppens/sektens leder er den karismatisk Biv Boeser. Han drar etter hvert medlemmene lenger og lenger inn i sine dommedagsprofetier, under et dekke av åpen informasjon, kritisk tenkning og tydelige tegn.

Boken er skrevet med bruk av blogginnlegg, e-poster, utdrag fra en refusert dokumentarroman, dagboknotater og flere lengre foredrag. Det gjør det hele mer virkelighetsnært - for sjekker du litt rundt om på nettet så finner du garantert flere blogginnlegg som kan ligne svært på Yasminas, du finner masser av youtube-videoer av karismatiske ledere med ulike konspirasjonsteorier og dommedagsprofetier som kan minne om Biv Boesers og du finner mange nettsider med nyreligiøst budskap. Boken kunne vært direkte copy-paste.

Childhood's end av Arthur Clarke var en av
bøkene Eggen brukte som inspirasjon
Det er likevel noen ting jeg ikke var så begeistret for. Før det første ble karakteren Gro litt lite troverdig. At hun tøyer sin intimgrense og utleverer seg så til de grader på nettet, samtidig som språket hennes er håpløst fullt av feil og smileys =) er troverdig nok. Men Gro viser seg å ha intellektuell kapasitet som ikke helt står i stil til språket sitt, og det blir tydelig at det er Eggens egne setninger skinner gjennom en i utgangspunktet mye dummere Gro. Vel, åpenbart er det jo Eggens setninger, men jeg føler at han ikke har klart å senke seg ned på det intellektuelle nivået som står i stil til språket han bruker. (Og ja, her skinner mine egne fordommer svært tydelig gjennom).
Inas åpenbare seksuelle flørting med veilederen sin blir litt i meste laget for min del. Nå har ikke jeg noe særlig erfaring med å flørte med veiledere over e-post, men det ble påtatt og lite troverdig.
Boken refererer fra fire av Biv Boesers foredrag. Disse ble noe langdrøyde. Å lese side opp og side ned med beviser og argumenter for at Obama er antikrist, at jødene styrer verden via the New World Order og at verden går under i nærmeste framtid, sannsynligvis i 2012, blir litt kjedelig i lengden. Det er som å lese artikler fra Nyhetsspeilet. Gøy en liten stund, så drepende kjedelig (og hvis du forsetter enda litt til, blir det litt skremmende).

Knut Hoem i Bok i P2 sier at "I forhold til i tidligere romaner, hvor Eggen har skutt hardt og rammende mot alt fra sosialdemokratiske karrierejegere til designkåte norsk middelklasse, virker valget av en dommedagssekt som et lite presserende tema for meg. Men her er det mulig jeg tar feil. For alt jeg vet kan dommedagssekter bli det store i 2010. Eller i alle fall senest i 2012."

Jeg er litt uenig med Hoem. Slik jeg leser Eggens roman er det ikke nødvendigvis selve dommedagsprofetien som er det mest pressende temaet. Men heller alle new-age og alternativ bevegelsens merkverdige påfunn. Og er det noe som mange mennesker er opptatt av i dagens samfunn, så er det nettopp nyreligiøsitet og ionisert rensevann.
Slik som Folkvang fremstår på begynnelsen av boka, som et sted der sunt kosthold, meningssøking og kunnskap står i sentrum, er lett gjenkjennelig bare man går i selvrealiseringsseksjonen i bokhandelen, skrur på kanalen FEM på TV eller besøker bloggen til Trine Grung.

Eggen klarer på en morsom måte å vise hvor lett det være å bli dratt med inn i noe du i utgangspunktet ville sagt nei, ellers takk, til. Hvordan det kan være vanskelig å sortere klinten fra hveten når det kommer til påstander og vitenskapelige fakta - og konklusjonene man kan komme til når ting settes sammen på den "riktige" måten.

Les det interessante intervjuet med Torgrim Eggen på Fri Tanke, der han blant annet forteller om hvordan han har jobbet for å konstruere dommedagssekten.

5 kommentarer:

Vibeke sa...

Fin bokanmeldelse. Jeg ble nyskjerrig på Eggen.Jeg har ikke lest noe av ham. Kan dette være en ok første bok å lese?

Oda sa...

Takk for det =) Jeg har faktisk ikke lest noe annet av Eggen jeg heller, så har lite å sammenligne med. Jeg likte det jeg leste, men lurer på om det kan ha vært mest fordi jeg er interessert i temaet han tar opp, og ikke så mye skrivestilen. Hvis du synes temaetikken er interessant så er det absolutt en spennende bok hvertfall!

Mari - Escape In A Book sa...

Dette var en fin anmeldelse og jeg er enig i mye av det du skriver om Jern. Jeg reagerte litt på at jeg syntes Ina var noe naiv jeg, på en måte litt merkelig at hun lot seg rive med.

Anonym sa...

God anmeldelse! Jeg fikk ikke akkurat lyst til å lese boken etter dette, men jeg fikk desto bedre grunner til å la det være;-)

Oda sa...

Ladybug: Leste din anmeldelse nå, og ja - kjente meg igjen. For meg ble Ina litt småirriterende fra første stund, med den evinnelige flørtingen sin. Så jeg tenkte ikke så mye på at hun var naiv. Men det er vel kanskje også litt av Eggens poeng - at det er lett å la seg rive med (men det blir kanskje litt for naivt når det er snakk om en som skriver doktorgrad på emnet...)

Line: Takk for det. Sånn kan det gå - ikke alt som er alles cup of tea. =)