MARSLESING

• Helene Hanff – 84 Charing Cross Road / 26.3.09-26.3.09
• Louis-Ferdinand Céline – Død på kreditt / 12.3.09-25.3.09
• Simone de Beauvoir – Når masken faller / 8.3.09-11.3.09
• Heinrich Böll – Som en klovn ser det / 2.3.09-7.3.09
  

84 Charing Cross Road: Janke anbefalte denne boka på bloggen sin Jeg leser, og jeg syntes at den så ut som søt liten sak. Den ble derfor med meg hjem da jeg kom over den på biblioteket like etterpå. Men til tross for, og kanskje på grunn av, store ord fra de fleste som har kommentert på blogginnlegget til Janke så ble jeg litt skuffet. Jeg synes den ble ensformig i lengden med brevene fram og tilbake, fulle av referanser til bøker som jeg verken har lest eller har hørt om. Og uten noe særlig mer handling enn det som blir avslørt gjennom brevteksten ble boka litt tam. Nå kan det nok argumenteres for at hemmeligheten ligger i å få med seg det som ligger mellom linjene, og at det gjør leseropplevelsen større hvis man er bedre bevandret i litteraturens verden. Kanskje jeg kan ta den opp igjen om en 10-20 års tid, og se om noe er forandret?

Død på kreditt: Jeg-fortelleren i boka, Ferdinand, ligger og venter på døden, og forteller om sin barndom og oppvekst. Med et språk fullt av slang, banneord og tabuord forteller han om barndommen i et fattig strøk, ungdomsårene der han blir kastet ut fra den ene jobben etter den andre, kostskoleoppholdet i England hos en alkoholisert bestyrer og jobben hos oppfinneren Courtial, som for det meste lever av å svindle godtroende hobbyentusiaster. Céline slår et kraftig slag for rennesteinslitteratur. Det kan virke som om alt Ferdinand gjør ender med bråk og oppløsning. Dette understrekes gjennom hele boka i form av en heseblesende skrivestil, der Céline bruker tre prikker (…) i stedet for punktum, komma og utropstegn. Du blir med andre ord dratt videre hele tiden, og alt går forrykende fort og det endte med kaos i midt hode i hvert fall. Da var det greit å kunne bla tilbake noen sider og lese på nytt.


Når masken faller: Laurence er ung og vakker, med karriere innen reklamebransjen, rik og hensynsfull ektemann, pene barn og tålmodig elsker. Hun har rett og slett ”det perfekte liv”. Det er ikke før den lille datteren hennes spør ”Mamma, hvorfor er vi til?” at Laurence begynner å tenke over de vanskelige spørsmålene. Og når hun kommer fram til at hun lever en tom tilværelse, begynner det trygge livet slik hun kjenner det også å rakne. Enkel og lettlest roman om vanskelige spørsmål.

Som en klovn ser det: Hans Schnier er klovn. Et yrke valgt i protest mot samtidens grådighet og hykleri. Han lever godt sammen med Marie, selv om de bryter de katolske påbudene ved å leve sammen uten å være gift, helt til hun forlater ham og gifter seg med en rettroende katolikk. Det nærmeste Schnier kommer religiøs tro, er troen på kjærlighet, og han ser på Maries ”utroskap” som et svik mot dette. I opposisjon mot kirken som tok fra henne fra ham, og hykleriet og dobbeltmoralen som vokser fram i dens navn, lever Schnier nå sitt liv bakvendt av all fornuft og praksis. En merkelig fin bok om kjærlighet og livet.