17.09.2011

Do you dream of androids?


  • Do androids dream of electric sheep? av Philip K. Dick

I en, allerede forbigått, post-apokalyptisk framtid - 1992 - jobber Rick Deckard som dusørjeger. Hans jobb for politiet i San Francisco, går ut på å finne og drepe ("pensjonere") androider, menneskelignende roboter.
Etter "World War Terminus" er jorda full av radioaktivt støv, som stenger for sola og stjernene, og gjør folk syke og elendige. Heldigvis har de "mood organs", en maskin som kan stilles inn på den sinnstemningen du vil ha, eller trenger, for anledningen.

Det er to hovedreligioner som dominerer blant menneskene på jorda. Mercerism - som utøves ved hjelp av såkalte Empathy Boxes. Disse boksene kobler brukernes bevissthet opp  mot hverandre, slik at de alle kan føle på lidelsene til Wilbur Mercer, en mann på vei opp et endeløst fjell, mens steiner kastes ned på ham. På TV vises 23 timer daglig av Buster Friendly, som representerer den andre religiøse troen, bygget på å undergrave Mercerism. Til tross sin enorme popularitet viser det seg at hverken Mercer eller Buster Friendly faktisk er ekte mennesker.

De fleste menneskene har allerede emigrert til nye kolonier på Mars, i håp om at menneskerasen ikke skal dø ut. Emigrantene mottar hver sin "Andy", som personlig tjener. Etterhvert som utviklingen av disse robotene går framover, blir de smartere og mer lik mennesker i både utseende og oppførsel. Fordi mange av dem rømmer til jorda, for å leve selvstendige og fri liv, trengs dusørjegere som Deckard. Den eneste måten Deckard kan avsløre en andy på er å teste dens empatiske evner - androider har nemlig ikke de samme empatiske evene som mennesker - og særlig manglende blir disse når det kommer til dyr.

Deckard har en elektrisk sau. Det er viktig både for statusens skyld, og for å vise frem sine empatiske evner. Mange dyrearter har allerede dødd ut. Det største et menneske kan eie er et levende dyr, men de er veldig dyre. Heldigvis finnes det veldig gode elektriske kopier.

Bokas handling spinner rundt Deckard, i det han får i oppdrag å pensjonere seks nye androider av typen Nexus 6. Den helt nye typen roboter er nesten helt umulig å skille fra mennesker.
Deckard begynner etterhvert å tvile på jobben han gjør.

Mye kan sies om tematikken som tas opp i boken. Men da blir dette innlegget mye lenger enn jeg har tid til. Det handler om virkelighet, om moral, etikk og om hva som gjør mennesker til mennesker.

Boken har gitt opphav til filmen Blade Runner. Filmen bruker mange av de samme elementene, og tar opp en del av de samme tingene som det boka gjør.

Les mer om filmen og boka bak hos gjengen i Bokmerker.

2 kommentarer:

siljeblomst sa...

Fin omtale! Jeg så faktisk Blade Runner på filmklubben forrige uke (ikke for første gang, vel og merke)Og den er vel egentlig en stor favoritt, så da er det kanskje på tide å lese boka som filmen er basert på også?

Oda sa...

Hei. Takk for det. Jeg har bare sett halvparten av filmen, men så vidt jeg kunne se er den ganske løst basert på boka. Men det kan vel være en fordel, så blir man ikke sittende å sammenligne alt hele tiden... =)